Koronakommisjonen viser at utsatte grupper ble prioritert for sent

Det tok mange uker før regjeringen begynte å komme med tiltak for mennesker i sårbare situasjoner, barn og eldre. Røde Kors ber derfor myndighetene nå sette inn kraftige tiltak for å unngå at pandemiens langtidseffekter vil prege utsatte grupper i lang tid fremover.  

– Regjeringen hadde innen utgangen av mars 2020 presentert tiltak for næringslivet og andre på godt over 310 milliarder kroner. Barn, unge og grupper i sårbare situasjoner som nå fikk en svært krevende hverdag ble ikke prioritert. Dette kom først senere, men var ikke en del av den første fasen. Tiltak for denne gruppen kom flere uker senere, og er fremdeles utilstrekkelige. Prisen for dette kommer denne gruppen til å måtte betale i lang tid, sier Bernt Apeland, generalsekretær i Røde Kors. 

Røde Kors har gjennom egne aktiviteter og analyser sett hvor sterkt pandemien har rammet flere grupper i samfunnet, spesielt barn og unge, de eldste eldre og grupper som allerede var i sårbare situasjoner.  
– Koronakommisjonens rapport bør kunne samle oss om tiltak som gjør at hele samfunnet sikres, og at tiltak ikke rammer sårbare grupper sterkere enn resten av befolkningen, sier Apeland.  

Røde Kors har oppsummert fem læringspunkter samfunnet og politiske myndigheter må ta med seg videre i diskusjonen om fremtidig krisehåndtering og gjenoppbygning:  

1. Tilbudet for sårbare grupper må gjøres mer robust 

En ny Røde Kors-rapport viser at pandemien har forsterket forskjeller og lagt grunnlaget for mer varig ulikhet og utenforskap i samfunnet. En viktig lærdom fra koronapandemien er at tjenestetilbud rettet mot mennesker i sårbare situasjoner må ha solide beredskapsplaner for å kunne håndtere langvarige kriser. Adressering av sosial ulikhet må være innbakt i krisehåndteringen og tiltak og informasjon må være tilpasset særlige sårbare grupper.  

2. Koronagenerasjonen trenger langvarige løft  

Vi har fått en koronagenerasjon av barn, unge og studenter. Røde Kors etterlyser fortsatt en økonomisk krisepakke rettet mot barn og unge. En prioritet nå må være å løfte barn ut av fattigdom gjennom å øke barnetrygden, skape møteplasser og å sikre at det er nok helsesykepleiere og tilgengelig psykisk helsehjelp. Tiltakene må være langsiktige og ikke falle bort når det ikke lenger deles ut krisepakker.  

3. Psykisk helsehjelp må bli lett tilgjengelig  

Røde Kors er bekymret over økte henvendelser om selvmordstanker og angst i vårt samtaletilbud for barn og unge, og en drastisk økning i antall søk- og redningsaksjoner relatert til selvmord på over 50 % fra 2019 til 2020. Lavterskeltilbud må bygges opp blant annet ved å styrke det kommunale tilbudet «rask psykisk helsehjelp» og selvmordsforebyggende VIVAT-kurs må gjøres gratis og tilgjengelig for kommuner, skoler og frivillige organisasjoner.  

4. Helseberedskapen må ikke styrkes alene 

Etter 22. juli ble politiet styrket, og pandemien har vist oss at helseberedskapen må rustes opp. Samtidig må vi unngå en ensidig satsning på pandemiberedskap som går på bekostning av annen beredskap. Særlig ser vi at kommunal beredskap må styrkes. Vi må forberede oss på at flere hendelser kan skje samtidig, og at neste hendelse ikke blir lik som denne.  

5. Norge kan ikke styrke beredskapen i et nasjonalt vakuum 

En pandemi rammer globalt og må bekjempes globalt. Det må derfor investeres langt mer i de globale verktøyene for pandemibekjempelse, som WHO, CEPI og vaksinealliansen GAVI. Norge må også lytte til rådene fra WHO om effektiv respons på pandemier, herunder fordeling av vaksiner.  

– Pandemien har store konsekvenser for mange av de mest utsatte i samfunnet vårt. Nå er tiden inne for å lære, og å sette inn nye kraftige tiltak for å hindre at pandemiens langtidseffekter vil prege generasjoner fremover, sier Apeland.  

For pressehenvendelser, kontakt:
Røde Kors pressevakt +47 94 87 29 99 (ikke SMS) eller pressevakt@redcross.no