Røde Kors ber regjeringen styrke psykisk helsetilbud til barn og unge

Så langt i år har Kors på halsen fått inn 25 prosent flere henvendelser enn året før. Nå krever Røde Kors en sterkere innsats for å hjelpe flere som har fått psykiske problemer under pandemien.

– Vi har dessverre sett en økning i psykisk uhelse hos barn og unge under pandemien. Nå må vi gjøre det vi kan for å rette opp skadene som har skjedd i denne vanskelige tiden, sier generalsekretær i Røde Kors Bert G. Apeland. 

Fredag overleverer leder av ekspertgruppa for psykisk helse og rusbruk, Peder Kjøs, en rapport til statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie på en pressekonferanse på Statsministerens kontor. Ekspertene har sett på konsekvenser av pandemien for livskvalitet, psykisk helse og rusmiddelbruk i befolkningen og kommer med forslag om hvor innsatsen bør styrkes i helse- og omsorgstjenestene. Røde Kors forventer at regjeringen bruker rapporten til å komme med et krafttak for psykisk helse etter en svært vanskelig tid: 

  • Flere må få raskere psykisk helsehjelp 
  • Køen for å få psykolog må ned 
  • Unge som sliter psykisk, må få rask hjelp 

Mer enn ett år etter at landet stengte ned kjemper vi fortsatt mot Covid-19 og konsekvensene av koronapandemien. Røde Kors har tidligere kartlagt de humanitære konsekvensene av nedstengninger og store endringer i samfunnet på grunn av covid-19.  

Barn snakker om selvmord 

Kors på halsen er Røde Kors’ samtaletilbud for barn og unge under 18 år. Her kan de ringe, chatte og sende epost til frivillige. I løpet av 2020 kom det inn over 30.000 henvendelser fra barn og ungdom til Kors på halsen. Så langt i år er det kommet inn over 13.000 henvendelser – over 25 prosent mer sammenlignet med samme tid i fjor. Selvmord var det klart største enkelttemaet som ble tatt opp med de frivillige og tematikken var økende utover året. Også temaer som angst økte i omfang gjennom året. 

– En generasjon er rammet, og vi er bekymret for at psykiske problemer har økt kraftig det siste året. Derfor trenger vi flere psykologer, en styrket skolehelsetjeneste, bedre lavterskeltilbud for barn og unge og støtte for å få i gang aktiviteter for barn og unge, mener Apeland. 

I FHI-rapporten «Konsekvenser av covid-19 på barn og unges liv og helse», viser funnene en betydelig nedgang i innmeldte saker om mishandling. Dette tyder på at nedstegningen kan ha ført til at færre tilfeller er fanget opp og at flere barn ikke har mottatt nødvendig hjelp. Dette er bekymringsfylt når vi vet at hvert 20. barn opplever å bli utsatt for grov vold før de fyller 18 år. Kombinert med redusert eller fraværende skolehelsetjeneste og psykisk helsevern gjør at behovet for hjelp nå er ekstra stort.  

Frivilligheten spiller en viktig rolle 

Nedstengningen av åpne møteplasser og fritidstilbud har ført til at mange barn og unge ikke har fått tilgang til sine faste og trygge sosiale arenaer utenfor hjemmet. Disse aktivitetene er svært viktig for veldig mange, spesielt de meste sårbare og barn i lavinntektshusholdninger. Røde Kors sine 16 ungdomshus i Norge, Fellesverkene, har måttet begrense tilbudet til et minimum. 

– Vi er bekymret for mange av ungdommene som har mistet sitt faste værested, og mener det er viktig at en rask gjenåpning og oppskalering av tilbud for barn og unge prioriteres, sier Apeland.