Vis bildetekst
Studenter er mer ensomme enn noen gang under pandemien
Etter ett år med korona-pandemien i Norge, har vi vært gjennom flere smitteverntiltak og perioder med nedstengning. Røde Kors lansert nylig rapporten Ett år med korona: – Største humanitære tilbakeslaget i Norge siden krigen. I denne rapporten kommer det tydelig frem at de langvarige tiltakene som har rammet barn og unge, kommer til å få store negative konsekvenser i lang tid fremover.
Korona-pandemien har endret livet til oss alle. Smitteverntiltakene og perioder med nedstenging har ført til at de fleste av oss har vært mer alene og isolert enn noen gang. Som følge av dette har flere følt på ensomhet over en lengre periode. Nye tall fra Røde Kors viser at fire av ti føler seg ensomme på grunn av pandemien. Vi ser særlig en jevn økning i ensomhet blant unge, og spesielt studenter. Ifølge en undersøkelse av FHI er én av tre studenter ensomme under pandemien.
Det er fullt forståelig at mange studenter føler seg ensomme på grunn av pandemien. Flere studenter, og spesielt nye studenter, har fått en studiehverdag de ikke forventet. Gjennom videregående går studenter å venter og gleder seg til å begynne på videre studier med et bestemt bilde av hvordan det skal bli. Studentlivet handler ikke bare om undervisning, men også om det sosiale rundt et studiemiljø. Dette er en hverdag og et miljø som studenter i dag ikke har fått oppleve.
Studenter flytter ofte til et nytt sted og skal finne seg til rette i en ny hverdag. I de fleste tilfeller kjenner de ikke mange, hverken på skolen eller på det nye stedet de har flyttet til. I starten av semesteret prøver studenter å finne seg til rette gjennom å få nye venner, bli aktive i studentforeninger og delta på sosialt opplegg. Gjennom fadderuken i starten av semesteret blir det lagt vekt på å skape et nytt sosialt miljø for studentene. Men på grunn av korona-pandemien ble fadderuken kansellert eller avbrutt, både i høst og på nyåret. Dette har ført til at den vanlige veien inn i et sosialt miljø på universitet ikke har vært tilstede.
I tillegg har studentene blitt hardt rammet av smitteverntiltakene på andre områder. Universiteter har vært stengt og undervisningen har foregått digitalt. Mangel på fysiske møter gjennom undervisning, gruppearbeid og sosiale treff har ført til at studenter ikke har fått muligheten til å møte andre medstudenter. Som et resultat av pandemien har studenter blitt sittende alene uten et sosialt nettverk fra starten av studiene. Det er ikke rart at dette har ført til økende ensomhet blant studenter.
- Rapporten til Røde Kors viser tydelig at de vedvarende smittevernstiltakene har hatt store negative konsekvenser for barn og unge. Ensomhet under Covid-19 er størst hos barn og unge, og studenter opplever økende ensomhet i mangel på fysisk undervisning og studiemiljø. Det vil kreve en felles dugnad fremover mot blant annet ensomhet for å lindre og reversere de alvorlige bivirkningene pandemien har hatt, sier Solveig Ugland, Leder for Røde Kors Ungdom.
Ensomhet har kanskje for mange vært et usynlig problem, men med korona-pandemien har det blitt et tydelig belyst tema. Flere har følt på ensomhet det siste året enn noen gang før. Med funnene fra rapporten Ett år med korona: – Største humanitære tilbakeslaget i Norge siden krigen har vi sett at det har blitt et økende problem særlig hos ungdom og unge studenter. Når slike funn blir avdekket er det nødvendig at vi kommer med konkrete tiltak for å lindre konsekvensene av ensomhet. Pandemien er med på å sette fokus på hva det vil si å være ensom og det skaper åpenhet rundt et sensitivt tema. Nå må vi sikre at vi har et samfunn som oppretter konkrete tiltak for å redusere ensomhet. Vi må alle bidra inn i dugnaden mot ensomhet i tiden fremover.