Vis bildetekst
– Jeg ser alltid frem til våre treff
Sorgen var overveldende da Reidun Grøsfjell brått ble enke. Et halvt år senere oppdaget hun muligheten til å få en besøksvenn gjennom Songdalen Røde Kors. Den sjansen grep hun.
Skrevet av: Jane Sofie Svendsbø/Røde Kors.
Reidun ble enke i begynnelsen i august 2021. Det å miste sin nærmeste gav henne en dyp sorg og derfor startet hun i en sorggruppe. En dag Reidun dro derfra traff hun Monica, som er en bekjent av henne.
– Monica fortalte at hun var besøksvenn i Songdalen Røde Kors Besøkstjeneste sammen med hunden sin Knerten. Jeg tenkte at det kunne være noe for meg også, og ba henne om å videreformidle ønsket mitt, forteller Reidun.
To gode venner
Monica har vært besøksvenn med Knerten gjennom flere år og har tidligere besøkt grupper på omsorgssenteret Songdalstunet.
– Knerten er 12 ½ år og ble sertifisert som besøkshund gjennom Røde Kors i 2016. Han elsker folk og har godt gemytt. Siden han er såpass gammel bør han ikke ha for stort press på seg, så da gikk vi over til en-til-en besøk.
– Da leder i Songdalen Røde Kors Omsorg spurte om jeg kunne tenke meg å besøke Reidun, så tenkte jeg jippi! Vi to har nemlig en veldig god kjemi og har flere felles interesser. Nå som vi har blitt enda bedre kjent så går skravla jevnt.
Ut på tur i allslags vær
Reidun lider av en sykdom som heter spastisk paraparese som gjør at beina blir stivere. Hun fikk diagnosen i 1990, nokså raskt etter en fødsel. Sykdommen har sakte utvikla seg slik at Reidun nå trenger hjelpemidler for å komme seg ut.
– Jeg prøvde å få handicapbil, men er nok enda for sprek til det. Derfor kjører jeg en elektrisk rullestol, en scooter. Også kjører jeg bil med automatgir. Det er heldigvis bare beina som er dårlige.
For Reidun er vissheten om at Monica kommer på besøk utrolig viktig. Og at hun drar henne med ut selv om det er dårlig vær.
– Jeg setter meg ikke på scooteren alene i sånt vær. Monica er glad i å komme ut, så vi koser oss uansett. Det er også utrolig fint å kose med Knerten.
En stor sorg i livet
Reidun og ektemannen fikk 25 år sammen. De ble kjent da de gikk i samme klasse fra 1968 til 1970, men giftet seg først i voksen alder.
– Vi ble sammen etter en reunion fra skoletida i 1995. Da var begge alene. Så ble det oss to, smiler hun. Det nærmer seg to år siden mannen min døde, og nå synes jeg det er flere gode enn dårlige dager.
Reidun og Monica møtes hver 14 dag og Reidun ser alltid frem til dagene de skal være sammen.
– Jeg føler at Monica er der for meg og jeg er ikke redd for å ringe henne. Selv om jeg har en dårlig dag så tar jeg imot besøk. Det letter på en måte å snakke med Monica. Det er som sorgterapi for meg, sier hun.
Mye latter og glede
Monica er veldig glad for å kunne støtte Reidun. De pleier å ha en time sammen, men sist ble det flere timer.
– Dette er et frivillig arbeid og jeg jobber 50 prosent. Men det er godt å være på tilbudssida. Jeg er glad i å komme dypt innpå mennesker, og kunne snakke om det som er vondt samtidig som vi har lett for å le. Vi har mye gøy sammen vi to og har nesten blitt som veninner, sier hun.
– Sist du var her Monica, så var det «møe» latter. Da blir gjerne resten av dagen også god, avslutter Reidun.