Besøkstjenesten ble et vennskap for livet
Hun fryktet et liv lenket til sengen. Derfor valgte Else Marie Skau å ta saken i egne hender. Det skulle gi henne et vennskap for livet.
– Jeg følte meg som en fange i mitt eget hjem.
Vaffelkjeks og kaffe. En rosa radio med nye batterier, og en seng i et hjørne. Engler på kommoden, bilder på veggene. Midt i dette sitter det en dame i en lenestol. En lenestol hun helst skulle tilbragt mindre tid i.
– Jeg har hatt et tungt og hardt liv. Men jeg ville levd på akkurat samme måte, hvis jeg fikk velge på nytt.
Jeg liker å røre på meg, gå ut, møte mennesker. Jeg vil ikke sitte inne! Så fikk jeg en besøksvenn fra Røde Kors. Og da ble jeg så glad.
Else Marie Skau har alltid vært en arbeidshest, det var slik hun ville ha det. Å jobbe gjorde henne glad. Derfor angrer hun ikke på dager med tunge løft eller seige timer som rengjører og hjelpepleier. Det var verre å takle den dagen da kroppen stoppet henne, da hun ikke lenger kom seg opp og ut av døra.
– Jeg vil ikke sitte inne!
– Du vet fengselet rett borti svingen? Noen ganger stod jeg i vinduet og ønsket meg dit. Da hadde jeg i hvert fall hatt selskap, sukker Else Marie, som snart er 70 år.
– Jeg liker å røre på meg, gå ut, møte mennesker. Jeg vil ikke sitte inne! Så fikk jeg en besøksvenn fra Røde Kors. Og da ble jeg så glad.
Det siste året har livet blitt lettere. Og rikere. For Else Marie ringte Røde Kors og fortalte at hun gjerne ville ut og gå. Bevege seg og møte folk. Så kom besøksvennen Abebayehu Birhane (48) inn i livet hennes.
Jeg finner så mye glede i det å være frivillig. Det gjør godt å være god mot andre.
Venner for livet
– Jeg finner så mye glede i det å være frivillig. Det gjør godt å være god mot andre, smiler Abebayehu og legger hånden mot hjertet.
I hjemlandet Etiopia jobbet hun også som frivillig, og da hun kom til Norge var det naturlig å gjøre det samme her. For henne og andre i samme situasjon gir det en mulighet til å hjelpe andre mennesker og komme ut i det norske samfunnet.
– Jeg har blitt bedre i norsk på grunn av Else, forteller Abebayehu.
For 11 år siden kom hun til Norge som asylsøker, sammen med sine to sønner. I dag jobber hun med sitt eget rengjøringsfirma. Hun besøker Else Marie så ofte hun kan.
– Vi fortsetter livet som venner, smiler Abebayehu.
Oppfordrer til å be om besøksvenn
– Det er ikke flaut å be om en besøksvenn. Det vil jeg gjerne si til de som ikke tør. Det er bare å gjøre det.
Else Marie slår hendene sammen. Smiler stort til Abebayehu.
– For det... Det er det verdt.