«Vi trodde vi skulle klare turen. Så kom skyene og det ble veldig mørkt.»
Bursdagsfeiringen på Trolltunga ble ikke helt som de fem turistene hadde tenkt.
Tekst og foto: Arild Blomkvist, Røde Kors
Maulik Kothari (27) er på ferie i Norge fra Mumbai i India med fire venner. Han har på seg en tynn joggebukse og joggesko. Han er kald, utslitt og gjennomvåt. Jord og leire ligger klistret på sko og nederste delen av bena.
- Vi trodde vi skulle klare å gjennomføre turen. Men så kom skyene og det ble veldig mørkt. Vi hadde ikke lys og mistet løypemerkingen. Til slutt måtte vi ringe nødetatene.
To timer tidligere: Alarmen går
Det er onsdag kveld i september og klokken har passert ni. Fem turister har gått seg bort på tilbaketuren fra Trolltunga, og hjelpekorpsene i Odda kalles ut til aksjon.
Aksjonsleder Bjørn Arild Fjeldsbø har samlet troppene på parkeringsplassen hvor fjellfolket legger ut på den to mil lange turen, som for vanlige folk kan ta åtte eller tolv timer. Innsatsleder fra politiet er tilstede med to betjenter samt 12 frivillige fra Røde Kors. De samles i ring rundt Bjørn Arild.
«Planen var å spise bursdagskake på Trolltunga, men det var så mye vind at vi knapt kunne stå oppreist»
- Vi leter etter fem engelsktalende personer av uviss nasjonalitet som har ringt etter hjelp. De har kommet bort fra stien rundt 2 km-merket.
Stemningen er lett og god. Dette har de frivillige gjort veldig mange ganger før. Vanvittige 38 ganger før - bare denne sesongen alene. De er veldig godt forberedt, og vet at det som oftest ender godt.
Uværet er på vei
Den erfarne kaster et blikk på klokken og vurderer variablene. Sikt, vær, avstand, vind og terreng. Forholdene kan bli utfordrende.
- Nå er klokken ti, men det er meldt et voldsomt uvær med 30 mm nedbør ved midnatt - vi må jobbe kjapt.
Han ser på skriveblokken sin og nærmest snakker til seg selv.
- Vi har fire mann på den ene firehjulingen, tre på den andre, og to-tre til som skal være med. Vi er godt hjulpen i dag.
Han ser opp og smiler. Kabalen gikk opp i dag også. Nok frivillige er på plass.
Et lag sendes ut for å lokalisere og geleide de savnede mot stien. Lag 2 tar en litt annen vei for å fange dem opp om de plutselig endrer retning. I tillegg sendes en frivillig til observasjonspost ved dammen for å se etter lys i den beryktede Brakufsa, den bratte fjellsiden ned mot parkeringsplassen, i tilfelle turistene passerer letemannskapene i mørket. Det har skjedd før.
- Dette er en liten aksjon og vi har rimelig god kontroll, sier Fjeldsbø.
Tror de har rotet seg bort
Innsatsleder fra politiet Vidar Litle-Kalsøy er øverste myndighet og koordinerer aksjonen. De savnede kan ha flyttet på seg etter de var i kontakt med operasjonssentralen, og det kan skape mer forvirring enn nødvendig.
- Nå er de et sted mellom én og to km. Vi må ringe dem og be dem stanse og se etter firehjulingen. De tror de har rotet seg vekk, men hvis de leter litt så har de ikke det.
Han er oppgitt.
– Det er i samme området det skjer, gang på gang.
Visste du at fjellvettreglene også gjelder om sommeren?
Turistinvasjon
De siste årene har antallet turister til Norge økt betraktelig, og Odda merker trykket. Sosiale medier flommer over av bilder av den spektakulære Trolltunga. Søker du på bildetjenesten Instagram finner du omtrent 50.000 bilder.
Drømmen om å forevige seg selv på tuppen er stor for veldig mange. Enten med hendene i været, eller i mer utfordrende varianter. Håndstående, i lotus, i bunad eller naken. Og noen frir. Jakten på ville opplevelser og likes og hjerter i sosiale medier ser ikke ut til å ha noen ender.
Maulik og vennene tok med egen bursdagskake.
- Mange er ikke fjellvante
Svært mange av aksjonene kunne med små justeringer vært unngått. Dette er den 39. turen til Trolltunga, men totalt er de oppe i 70 aksjoner i området denne sesongen, og presset merkes.
Litle-Kalsøy fra politiet er nådeløs med turistene som kommer til Odda.
- Mange ikke er fjellvante. De forstår ikke konsekvensene av å gå turen og har ikke med riktig utstyr til tross for god info. De beregner ikke god nok tid og er for dårlig trent.
Når Røde Kors-magasinet besøker Trolltunga denne dagen, dokumenteres både gjennomsiktig festivalponcho, joggesko og pensko, tights og jeans.
Funnet
De frivillige beveger seg mot de savnede på baksiden av et vann i hver sin retning. Vinden har begynt å ta tak i trærne og det har begynt å dryppe litt mer fra himmelen.
Maulik og vennene er kalde. Fukten trenger gjennom klærne inn til den kalde huden, som ikke er dekket med ullundertøy.
De vet at hjelpen er underveis, og nå gjelder å gjøre det lettest mulig å bli funnet.
Så. Kl. 22.27. I mørket ser de lysglimt. Det er hodelykter. De er funnet. Det har gått tre kvarter siden de ringte, og kan endelig puste ut. Det spraker i radiosambandet. De savnede er påtruffet.
- De er ikke i stand til å ta vare på seg selv, men det er ikke behov for helsehjelp, sier en stemme.
Innsatsleder fra politiet og Bjørn Arild snakker sammen.
- De savnede rotet seg bort fra stien men kom seg tilbake og befinner seg 1,5 km fra her vi står nå. De er trøtte og slitne, og er iført dongeri og småsko. De blir nå geleidet ned av de frivillige, sier Bjørn Arild.
Politibetjenten har sett dette før.
- Dette er ganske vanlig. Mange velger å sette seg ned og venter på å bli reddet. Selv om de kan klare å komme seg ned for egen maskin, så velger de å bli sittende. De er slitne og har beregnet feil med tanke på tid, formen sin og bekledning på fjellet.
Ikke en taxi-tjeneste
To firehjulinger triller inn på parkeringsplassen. Fem indiske turister stiger av, tolv timer etter de startet turen, og møter resten av letemannskapene. Det gikk bra i dag også.
Politiet innleder med en prat i vennlig alvor og ber dem dele historien hjemme i India.
- Dere ville nok kommet ned for egen maskin, men burde hatt bedre klær og sko. Dersom det hadde vært kaldere, så hadde dere vært i ordentlig trøbbel. Dere burde vært forberedt til å overnatte ute.
Maulik og vennene lytter. Ser litt ned i bakken. På de møkkete skoene. Politibetjenten fortsetter.
- Dette er ikke en taxitjeneste, dette koster mye penger og vi gjør dette ofte. Sånn. Da kan dere gå.
De takker og unnskylder seg. Lettet over at det hele er over og endte godt.
- En lærepenge
- Dette var en lærepenge for oss, sier Maulik. Vi hadde gjort en del forarbeid, men ikke så mye om utstyr. Vi så for oss et flatere landskap og hadde derfor normale sko. Men vi hadde både med vann og mat. Og kake!
De tar opp en frysekake kjøpt på butikken fra sekken.
- Dette var fødselsdagen min. Planen var å spise kaken på «tunga» men det var så mye vind at vi nesten ikke kunne stå oppreist, og tiden løp fra oss så vi måtte snu.
Han mener stien kunne vært bedre merket, men er klar på hva han vil gjøre annerledes neste gang.
- Da kjøper jeg meg en lommelykt, gode tursko og vanntett bukse og jakke.
- Å bli reddet på bursdagen sin er en helt ny type opplevelse. Vi var litt redde for konsekvensene av dette, men redningsmannskapene var vennlige og hjalp oss.