Nord-Korea

Som følge av koronapandemien og tiltak fra nordkoreanske myndigheter er det i dag ingen internasjonale humanitære organisasjoner i Nord-Korea. 

Siden landet ble uavhengig i 1948 har det vært styrt av én familie. Dagens leder, Kim Jong Un, er den tredje Kim i rekken. Den første presidenten, Kim Il-Sung ble etter sin død i 1994 utnevnt til «evig president».

Ekstreme koronatiltak 

Som smittebegrensende tiltak har Nord-Korea siden januar 2020 holdt grensene stengt, både for mennesker og varer. Det er i dag ingen som får passere grensene, og det er ingen internasjonale flygninger, tog eller annen transport til eller fra landet. Med grensestengingen, er konsekvensen at de humanitære behovene trolig er betydelig forverret. 

Isolasjon og selvberging 

Den humanitære situasjonen i Nord-Korea preges av kronisk matmangel dårlige helsetjenester, herunder helse, som har store konsekvenser for de mest sårbare gruppene.

Situasjonen har blitt ytterligere forsterket av koronapandemien.

Myndighetene har bekjempelse av Covid-19 som fremste prioritet. Dette har hatt dramatiske konsekvenser for økonomien, med svært lite rom for handel og stans i import av mat, jordbruksutstyr og gjødsel, samt medisiner og andre nødvendige forsyninger.

En FN-rapport fra 2019 anslo at 10,1 millioner mennesker var vurdert som matusikre og hadde behov for akutt matvarehjelp. Som følge av restriksjonene som ble innført i januar 2020, har det ikke vært mulig å gjennomføre kartlegginger eller observere matproduksjonen. 

Matproduksjonen i landet lider under mangel på utstyr, energi og at avlingene utsettes flom og tørke. Det isolerte landet har svært liten grad av matvareimport, og er derfor avhengig av hva egne avlinger gir, samt bistand fra internasjonale humanitære organisasjoner.

Store helseutfordringer 

Helseinfrastrukturen og kapasiteten i helsetjenester er svak og avhengig av internasjonal støtte. Som følge av smittevernstiltakene i 2020 var det ikke mulig å gjennomføre oppfølging og kartlegging av helsesituasjonen.

Det er grunn til å anta situasjonen for de mest sårbare, spesielt kvinner og barn, har blitt forverret, med reduksjon i antall konsultasjoner, behandling og trolig økning i antall underernærte. Det er også stans i leveranser av medisiner og medisinsk utstyr.

Mangel på rent drikkevann og sanitære fasiliteter bidrar til det store antallet som er feilernærte, og særlig kvinner og barn er utsatt. I 2020 ble det anslått at 8,4 millioner mennesker ikke hadde tilgang til rent drikkevann. 

Katastrofeutsatt 

Naturkatastrofer rammer hvert år, og flom er svært vanlig. Tørke og hetebølger har også rammet landet de siste årene, og nedbørsmønsteret har endret seg. Klimatilpasningstiltak er tilnærmet fraværende.

For en befolkning som lever på eksistensminimum og som er helt avhengig av gode avlinger for å få nok mat er disse katastrofene svært ødeleggende når store landbruksområder blir ødelagt. 

Nord-Korea Røde Kors er aktive 

Nord-Korea Røde Kors er til stede i hele landet. Organisasjonen har flere tusen frivillige, i tillegg til ansatte ved hovedkontoret i Pyongyang og i andre deler av landet provinser. Den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåneforeningen (IFRC) og partnerforeninger som Røde Kors i Norge støtter Nord-Korea Røde Kors´ humanitære aktiviteter. Røde Kors i Norge har samarbeidet med Nord-Korea Røde Kors siden 1995.

Røde Kors-programmene er særlig rettet mot kvinner, barn og eldre, som er de mest utsatte gruppene. Programmene omfatter:

• støtte til matproduksjon i form av drivhus og nudelfabrikker
• leveranser av medisiner og medisinsk utstyr til lokale klinikker
• opplæring i førstehjelp
• rent drikkevann
• katastrofeforebyggende tiltak – disse tiltakene består blant annet av varsling av flomvann som stiger, forsterkning av elveleier og diker, øvelse i evakuering og treplanting.