Vis bildetekst
Irak
Irak er preget av tiår med konflikt og ustabilitet. Millioner av mennesker flyktet som følge av kamphandlinger og konflikt i perioden fra 2014 - 2017. Mange er fortsatt fordrevet fra sine hjemsteder.
Irak regnes som et av landene i verden med høyest risiko for humanitær krise og naturkatastrofer, og landet er sterkt preget av flere tiår med konflikt, usikkerhet og ustabilitet.
De siste årene har de humanitære behovene for befolkningen i Irak i stor grad vært knyttet til konsekvensene av konflikten med den islamske stat gruppen fra 2014-2017. En omfattende militær offensiv i 2017 for å ta tilbake landområdene førte også millioner av mennesker på flukt.
Vold og ustabilitet
Den politiske og humanitære situasjonen i landet er fortsatt ustabil, og det har ved flere anledninger det siste året brutt ut voldelige protester og demonstrasjoner. Men, de humanitære behovene i store deler av Irak bærer nå preg av et post-konflikt landskap.
Allikevel er forholdene uforutsigbare, og samtidig som mange internt fordrevne kan returnere til sine hjemsteder, blir andre fordrevet på nytt på grunn av vold og ustabilitet. Mange forblir på flukt i eget land uten mulighet for å vende hjem.
Det anslås at 2,5 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp i 2022, samtidig som 1,2 millioner mennesker fortsatt er internt fordrevet fra sine hjem.
Fortsatt store humanitære behov i Irak
De humanitære behovene og menneskers sårbarhet i Irak varierer avhengig av geografisk lokasjon. Det er spesielt store humanitære behov i områder som Anbar (vest mot Syria), Nineveh (nord mot Syria), og Saladin (nord for Bagdad), hvor internt fordrevne og flyktninger fortsatt oppholder seg, i tillegg til mange mennesker som har returnert og trenger hjelp til å gjenoppbygge livene sine.
På grunn av den langvarige krisen er de humanitære behovene overlappende og omfattende. Kartlegging av humanitære behov viser at befolkningen har behov for beskyttelse, helsehjelp, vann og sanitærhjelp, mat, husly og husholdningsartikler, utdannelse og jobbmuligheter for å reetablere levevilkår og livsgrunnlag.
Klimaendringer og konflikt
Konsekvensene av klimaendringer og konflikt spiller seg også ut i Irak, med hyppigere og lengre tørkeperioder, stigende gjennomsnittstemperaturer, ørkenspredning, forurensning av vannkilder og høye saltholdighetsnivåer.
Irak opplever også hyppigere sandstormer, som har en svært negativ helseeffekt på befolkningen, og det estimeres at landet vil rammes av 300 sandstormer i 2022 alene, sammenlignet med 122 i 2010. Samtidig pågår det en alvorlig vannkrise som har ekspandert i skala og kompleksitet de siste årene.
Støtte til helse, vann og sanitærhjelp
Norges Røde Kors har vært til stede i Irak og jobbet med Irak Røde Halvmåne siden 2013. Vi samarbeider med Irak Røde Halvmåne for å bedre tilgang til helse, vann og sanitærhjelp for internt fordrevne, i tillegg til at vi ved behov har støttet distribusjon av nødhjelpsartikler som tepper og varmeovner.
Innenfor helse fokuserer vi spesielt på ambulansetjenester, beskyttelse av helsetjenester, førstehjelp og folkehelseinitiativ for å bedre befolkningens helse og forebygge sykdom. Vann og sanitærprosjekter i Irak er eksempelvis installering av vanntanker, og installering eller rehabilitering av toaletter, samt vann på skoler.
Fakta om Irak
- Befolkning: 41,2 millioner
- Rangering, FNs utviklingsindeks: 123 av 189
- Religion: Islam
- Språk: Arabisk og kurdisk (offisielle); turkmensk (tyrkisk dialekt), syriansk og armensk er offisielle i områder der disse språkene utgjør morsmål for et flertall av befolkningen.
- 1.2 millioner mennesker lever som internt fordrevet.
- 4.8 millioner mennesker har nylig returnert fra intern flukt.
- 2.5 million mennesker trenger humanitær hjelp og beskyttelse.
- Over 90% av de som fortsatt er internt fordrevet har vært fordrevet i over 4 år.
Kilder: UNDP, OCHA HNO 2022