Irak

Irak er preget av tiår med konflikt og ustabilitet. Millioner av mennesker flyktet da den islamske stat tok kontroll over store landområder. Mange er fortsatt fordrevet fra sine hjemsteder.

Oppdatert: 28.01.2021

Irak regnes som et av landene i verden med høyest risiko for humanitær krise og naturkatastrofer, og landet er sterkt preget av flere tiår med konflikt, usikkerhet og ustabilitet.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​De siste årene har de humanitære behovene i Irak i stor grad vært knyttet til at den islamske stat gruppen tok kontroll over flere store i​ra​kiske byer i 2014. En omfattende militære offensiv i 2017 for å ta tilbake landområdene førte millioner av mennesker på flukt.

Vold og ustabilitet

Situasjonen i landet er fortsatt ustabil, men de humanitære behovene i store deler av Irak bærer nå preg av et post-konflikt landskap. Allikevel er forholdene uforutsigbare, og samtidig som mange internt fordrevne kan returnere til sine hjemsteder, blir andre fordrevet på nytt på grunn av vold og ustabilitet. ​ 

Det estimeres at litt over 10 prosent av befolkningen (4,1 millioner mennesker) har behov for humanitær hjelp i 2020, samtidig som 1.4 millioner mennesker fortsatt er internt fordrevet fra sine hjem. En majoritet har vært fordrevet i mer enn tre år.

Fortsatt store humanitære behov i Irak  

De humanitære behovene og menneskers sårbarhet i Irak varierer avhengig av geografisk lokasjon. Det er spesielt store humanitære behov i områder som Anbar (vest mot Syria), Nineveh (nord mot Syria),​ og Saladin (nord for Bagdad), hv​or internt fordrevne og flyktninger fortsatt oppholder seg, i tillegg til mange mennesker som har returnert og trenger hjelp til å gjenoppbygge livene sine. ​​​​​​​​​ 

​På grunn av den langvarige krisen er de humanitære behovene overlappende og omfattende. Kartlegging av humanitære behov viser at befolkningen har behov for beskyttelse, helsehjelp, vann og sanitærhjelp, ​mat, husly og husholdningsartikler, utdannelse og jobbmuligheter for å reetablere levevilkår og livsgrunnlag. Utbruddet av COVID-19 pandemien og nedstenging av samfunnnet har gjort at mange har mistet jobbmuligheter og inntekt. Dette får spesielt store konsekvenser for mennesker som allerede er i en sårbar livssituasjon, som enker, mennesker med funksjonsnedsettelser, internt fordrevne og de som nylig har returnert til sine hjem. 

Støtte til helse, vann og sanitærhjelp  

Norges Røde Kors har vært til stede i Irak og jobbet med Irak Røde Halvmåne siden 2013. Vi jobber med Irak Røde Halvmåne for å ​​bedre tilgang til helse, vann og sanitærhjelp for internt fordrevne, i tillegg til at vi ved behov har støttet distribusjon av nødhjelpsartikler som tepper og ​varmeovner. ​Innenfor helse fokuserer vi spesielt på ambulansetjenester, førstehjelp og ​​folkehelseinitiativ for å skape god helse og forhindre sykdom. ​​​​Vann og sanitærprosjekter er eksempelvis rehabilitering av vanninfrastruktur, installering av vanntanker og installering eller rehabilitering av toaletter. ​ 

Frivillige far irakisk halvmåne deler ut hvite esker fra en lastebil med nødrasjoner. Stor folkemengde i bakgrunnen
Irakisk Røde Halvmåne deler ut forsyninger til internt fordrevne i Kurdistan-regionen nord i Irak. Foto: Wassem Al Bakri/Irakisk Røde Halvmåne

Frivillige deler ut mat, vann, hygieneartikler og telt til internt fordrevne og flyktninger. Frivillige helseteam sørger for førstehjelp og psykososial støtte i flyktningleirer.

 

Fakta om Irak

  • Folketall: ca. 38 millioner 
  • 4 millioner mennesker trenger humanitær hjelp i 2020  
  • Anslagsvis 1,4 millioner mennesker er fortsatt internt fordrevet i landet  
  • Rangering, FNs utviklingsindeks (HDI): 120. plass (av 189) 
  • Forventet levealder: 70,5 år 

 

Kilde: FN

Se også:

Iraqi Red Crescent IFRC