Kronikk: Dagens ledere må raskt endre standpunkt om atomvåpen
Kampen mot atomvåpen er avgjørende for verdens sikkerhet. Dagens ledere må ikke vente med å erkjenne det til lenge etter at de har gått av.
Denne kronikken ble først publisert i Aftenposten 22. september.
Alle fornuftige mennesker bør støtte FNs traktat mot atomvåpen, slik 55 tidligere internasjonale ledere nå tar til orde for i sitt opprop til verdens regjeringer. Blant dem er seks norske statsministre, forsvarsministre og utenriksministre. Ingen land kan beskytte innbyggerne sine om det skulle bli en altomfattende atomkrig i dag.
Alle disse tidligere lederne har skremmende rett i at «ved å påberope oss beskyttelse med atomvåpen, fremmer vi en farlig og feilaktig tro på at atomvåpen skaper økt sikkerhet».
Blant disse lederne er Kjell Magne Bondevik, Thorbjørn Jagland, Anne-Grete Strøm-Erichsen, Eldbjørg Løwer, Knut Vollebæk og Bjørn Tore Godal.
Men de er altså tidligere ledere. Det er lov å bli klokere på eldre dager, men deres formelle innflytelse tilhører en annen tid.
Verden har ikke bruk for at nåtidens regjeringsmedlemmer først kommer til det samme standpunktet lenge etter at de har gått av. Det gjelder om det er statsminister Erna Solberg, utenriksminister Ine Eriksen Søreide, forsvarsminister Frank Bakke-Jensen eller ledere i andre land.
Et internasjonalt forbud mot atomvåpen vil knesette en norm om at atomvåpen er uakseptable – humanitært, moralsk og juridisk. Og en avtale om et slikt forbud finnes allerede, vedtatt av FN. Det er bare det at en rekke land ikke vil signere avtalen. Blant disse er Norge, som bruker Nato-medlemskapet som argument.
Det er grunn til å lytte når tidligere norske statsministere, forsvarsministere og utenriksministere mener at et atomvåpenforbud ikke er til hinder for Nato-medlemskap. Vi har mye større handlingsrom i Nato enn vi benytter i dag, slik de påpeker. Å insistere på at Nato-medlemskapet forhindrer at vi tar stilling gir økt sannsynlighet for en atomkrig.
Det er neppe usannsynlig at dagens ledere allerede nå, innerst inne, er enige med sine forgjengere i at det eneste riktige er å sikre et forbud. Men vi trenger altså at de kommer til en åpen erkjennelse om det nå. Ikke når de selv tituleres med «tidligere».
For den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåne-bevegelsen er det et humanitært imperativ å sikre at atomvåpen aldri blir brukt igjen. 75 år etter Hiroshima og Nagasaki er det fortsatt mer enn 13.000 atomvåpen i verden.
Brukes atomvåpen igjen, blir ødeleggelsene massive. To spørsmål tvinger seg frem: Hva burde vi ha gjort for å unngå det? Og like ubehagelig: Hvorfor gjør vi det ikke? Ikke å gjøre noe er også et valg.