Et nysgjerrig og godt medmenneske

Vi har med tungt hjerte mottatt meldingen om at Astrid Nøklebye Heiberg er gått bort 84 år gammel.

Astrid Nøklebye Heiberg var et sjeldent menneske. Alltid drevet av engasjement, kunnskap, medmenneskelighet og nysgjerrighet. I Røde Kors-bevegelsen etterlater hun en arv vi skal gjøre vårt beste for å forvalte.

Astrid var «første kvinnelige» mange ganger gjennom sitt liv. Doktor i psykiatri, professor i psykiatri, president i Norges Røde Kors, og president i det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåne-foreninger.

Selv har hun fortalt at hennes første store kvinnekamp startet på medisinstudiet, der kun 14 av 100 studenter var jenter. Mannlige medstudenter klaget over at det i det hele tatt var kvinner på studiet som tok opp plasser som menn kunne hatt, når de jo ikke var ment for annet enn å gifte seg og gå hjemme. Slik motstand tente noe i Astrid. Hennes kamp for en lik behandling av mennesker – uavhengig av kjønn, nasjonalitet, etnisitet, trosbekjennelse, samfunnsklasse eller politisk overbevisning – preget hele hennes liv, og spesielt de årene hun viet til Røde Kors-bevegelsen.

For Røde Kors ble det et tydelig løft da Astrid ble valgt til president i 1993. I 1997 ble hun valgt til president i det internasjonale Røde Kors-forbundet. Med henne fikk vi både nasjonalt og internasjonalt en president som tok utfordringer på strak arm. Hun bidro personlig til at Røde Kors utviklet seg til en handlekraftig organisasjon til beste for dem vi er til for.

Hun var i alle sammenhenger, både internt og eksternt, en uredd og tydelig leder som stilte krav til seg selv, til sine medarbeidere i styret og til administrasjonen. Hun tok til dels store organisatoriske grep for å styrke Røde Kors-styrets arbeid og profesjonalisere denne delen av vår norske organisasjon.

Astrid representerte Røde Kors med hele seg gjennom det meste av 1990-tallet. Forebyggende arbeid blant barn og unge var blant temaene hun viet særlig oppmerksomhet. Skolerettet informasjon om aids, nattevandring, etablering av kafeer og andre møteplasser, oppmerksomhet om barn på krisesentre og barn som vokste opp i fattigdom, var noe av det hun engasjerte seg i med fullt hjerte. Hun fremmet Røde Kors-verdier som betydningen av medmenneskelighet i inn- og utland. Store innsamlingsaksjoner, kampanjer mot vold, og internasjonale katastrofer etablerte Røde Kors tydelig og sterkt.

Uansett hva hun engasjerte seg i, var Astrid alltid preget av en sterk rettferdighetssans og medmenneskelig varme. I tillegg var hun nysgjerrig på alt og alle. Det gjorde at møtene med henne aldri var kjedelige, hun interesserte seg i mennesker rundt seg og ønsket å drive samfunnet framover. Det klarte hun ettertrykkelig.

Det lå ikke for Astrid å være uvirksom. Etter at hun gikk av med pensjon, startet hun en helt usedvanlig aktiv fase. Da fikk hun i mange sammenhenger merkelappen «Norges eldste». Hun ble statssekretær og stortingsrepresentant. Hun engasjerte seg særlig i hvordan eldre mennesker får delta i og blir tatt vare på i samfunnet vårt.

Hennes livslange engasjement er en sterk påminner om at menneskeverd ikke er noe som går ut på dato, det anerkjenner ikke landegrenser og det er heller ikke knyttet til kjønn. Menneskeverd skal respekteres for alle. Det var Astrids kamp, og den har løftet vårt samfunn.

Eller som hun sa det selv, i en kronikk i mars i fjor: Jeg håper kvinner og menn kan være enige i at hvis vi gjør det bedre å være kvinne, blir det bedre for alle. Så kanskje vi får et uttrykk etter hvert som sier «Ta det som et menneske».

Verden er blitt et fattigere sted uten Astrid. Vi er mange som savner henne. Våre tanker går til Arvid, Inger og Lise.

Bernt G. Apeland, generalsekretær i Røde Kors
Robert Mood, president i Røde Kors