Ett år med korona: – Største humanitære tilbakeslaget i Norge siden krigen
Røde Kors har kartlagt de omfattende humanitære behovene i Norge etter ett år med pandemi. – Innsatsen må ikke stoppe med siste vaksine, sier Bernt G. Apeland, generalsekretær i Norges Røde Kors.
Ett år etter at landet stengte ned kjemper vi fortsatt mot Covid-19 og konsekvensene av koronapandemien. Gjennom det siste året har det kommet mange enkeltstående rapporter, men ingen har så langt samlet og oppsummert all relevant forskning om de menneskelige konsekvensene av pandemien i landet vårt.
Røde Kors har særlig sett på sekundæreffektene av pandemien i Norge, det vil si konsekvenser av nedstengninger og store endringer i samfunnet på grunn av covid-19.
– Det er ingen tvil om at dette nå er en av de største humanitære utfordringene vi som samfunn har stått overfor i vår generasjon. Denne rapporten slår ettertrykkelig fast at pandemien har forsterket forskjeller og lagt grunnlaget for mer varige ulikheter og utenforskap i samfunnet vårt.
Psykiske problemer har økt kraftig det siste året. Aldri før har Røde Kors blitt kalt ut på flere leteaksjoner etter mennesker som forsøker å ta livet sitt. Hjelpelinjen Kors på halsen melder om stadig tyngre og mer alvorlige samtaler med barn og ungdom. Mange er ensomme og ønsker mer menneskelig kontakt i livene sine.
Stor jobb å gjøre fremover
Nå som vi i Norge begynner å se for oss et liv etter korona har Røde Kors sett nærmere på hva slags humanitære konsekvenser pandemien har hatt for befolkningen og hva som må gjøres for å håndtere disse.
– Rapporten viser at vi sammen har en stor jobb å gjøre i tiden fremover. Dugnaden stopper ikke når siste vaksine er satt. Det er personer og grupper som har hatt så alvorlige bivirkninger av smitteverntiltakene at vi som samfunn i lang tid fremover må gjøre alt vi kan for å lindre det og sikre at vi kommer på rett kjøl igjen, sier Apeland.
Noen av rapportens hovedfunn:
- Barn, unge og studenter er blitt vår “koronagenerasjon” og er svært hardt rammet av smitteverntiltakene som følge av pandemien. Spesielt barn og unge i sårbare situasjoner som allerede har det vanskelig hjemme, har vært utsatt. Én studie viser at 1 av 6 barn har opplevd vold og overgrep i løpet av perioden skolen var stengt.
- Ensomheten har økt betydelig, spesielt blant unge voksne. Over halvparten av studenter sier de kjenner på ensomhet.
- Vi ser tydelige tegn på at pandemien forsterker utenforskap og forskjeller i samfunnet. Arbeidsmarkedet har blitt vanskeligere for dem med lav utdanning, unge og innvandrerbefolkningen og for dem som var utenfor arbeidslivet allerede før covid-19-pandemien kom til Norge.
- Røde Kors har hatt 50 prosent flere leteaksjoner etter personer med økt risiko for selvmord i 2020 enn i 2019.
- Flere utsatte grupper har fått det vanskeligere under pandemien, blant dem innsatte som blir mer isolerte i fengsel og mange eldre som har hatt begrensede muligheter for å komme seg ut.
– Et varsku
Røde Kors presiserer at rapporten blir viktig for å lære hvordan kriser får brede konsekvenser for samfunnet, utover de som rammes direkte:
– Rapporten er et varsku om at når vi stenger ned av frykt for spredning av et dødelig virus så blir konsekvensene av nedstengningene verre for mange enn selve viruset. Det krever en ekstra innsats i gjenoppbyggingen av samfunnet av regjeringen, frivilligheten og hver og en av oss, sier Apeland.
De over 40.000 frivillige i Røde Kors har gjort sitt beste for å opprettholde aktiviteter for de mest sårbare gruppene i året som har gått. Gjennom ulike aktiviteter er Røde Kors tett på virkeligheten og de som er hardest rammet.
For mer pressehenvendelser, kontakt:
Røde Kors pressevakt +47 94 87 29 99