Vis bildetekst
Ny rapport: Angrep på skoler øker i konfliktland
Angrep rettet mot skoler og universiteter i konfliktområder har økt. Mer enn 9000 elever, lærere og akademikere ble rammet av slike angrep de siste to årene, ifølge en ny rapport.
I løpet av 2020 og 2021 ble det i alt registrert mer enn 5000 angrep fra statlige- og ikke-statlige væpnede grupper mot elever, lærere, skoler og universiteter i krig- og konfliktområder. Det kommer fram i rapporten Education under Attack 2022, som er utarbeidet av den globale koalisjonen for å beskytte utdanning mot angrep (GCPEA). Koalisjonen består av en rekke organisasjoner, deriblant Redd Barna og Plan International.
Angrepene som er kartlagt av GCPEA omfatter blant annet brenning og bombing av skoler og universiteter, voldtekter, drap, vilkårlige arrestasjoner, bortføringer, rekruttering til væpnede grupper og militær bruk av skoler.
Ifølge rapporten økte antall angrep med 30 prosent fra 2019 til 2020, og fortsatte på 2020-nivå gjennom hele 2021. På listen over land hvor GCPEA har registrert en økning i angrep står blant andre Burkina Faso, Colombia, Etiopia, Mali, Myanmar og Nigeria.
- Dette er nedslående funn som dessverre ikke er uventet. Vi har sett en økning i angrep de siste årene, også før eskaleringen av krigen i Ukraina. Barn skal være trygge på skolen og på skoleveien, og det er statlige- og ikke-statlige væpnede aktørers ansvar å hindre slike angrep, sier seniorrådgiver for utdanning i krise, Helene Aall Henriksen i Redd Barna.
Militær bruk av skoler fordoblet
Antall tilfeller hvor statlige og ikke-statlige styrker brukte skoler og universiteter til militære formål mer enn doblet seg i 2020 og 2021, sammenliknet med de to foregående årene. Utdanningsinstitusjoner blir blant annet brukt som baser for militære operasjoner, soldatbrakker og fangeleirer, ifølge GCPEA.
– Dette er alvorlig, blant annet fordi militær bruk av skoler øker faren for angrep, sier Silje Holand Wilhelmsen i Røde Kors.
Rapporten bekrefter også Røde Kors´ erfaringer, som i Ukraina hvor vi ser de omfattende skadene eksplosive våpen har på skoler og annen sivil infrastruktur når de brukes i tettbygde strøk. Dialog med partene om å følge krigens folkerett må styrkes, og de som bryter den må ansvarliggjøres, sier seniorrådgiver for utdanning i krise og konflikt.
Skoler skal beskyttes
Siden 2015 har 114 land sluttet seg til erklæringen om trygge skoler (Safe Schools Declaration) som skal beskytte skoler, elever og lærere i krig. I fjor kom også en sikkerhetsrådsresolusjon om beskyttelse av utdanning. Ifølge Redd Barna, Plan International og Røde Kors er det avgjørende at politisk vilje nå omsettes til reell handling for å stanse angrepene og sikre at barn og unge i konfliktområder har trygg tilgang til utdanning.
- Rapporten viser at det er viktigere enn noensinne at land slutter seg til og iverksetter tiltak for å gjennomføre forpliktelsene i erklæringen om trygge skoler. Det er positivt at 114 stater har sluttet opp om erklæringen, og vi oppfordrer alle stater til å stille seg bak den Sier leder for humanitær respons i Plan, Ingunn Samdal Vikene.