Solnedgang over et industriområde Vis bildetekst
(Foto: Olivier Matthys)

Dødelige hetebølger farligst i byer og tettbygde strøk

Rekordtemperaturer rammer nå millioner av mennesker i Asia, Europa og Amerika.

– Klimakrisen gir flere hetebølger, og de varer lenger enn før. Folk må beskytte seg mot konsekvensene av ekstrem varme.

Cathrine Tranberg Harsåker, klimaanalytiker i Røde Kors

Hetebølger er blant verdens dødeligste naturkatastrofer. Hvert år utsetter ekstrem varme mange millioner mennesker for stor helsefare, og varmen tar også liv. I 2020 døde 6 340 mennesker av hete i Frankrike, Belgia, Nederland og Storbritannia.

To menn fra Røde Kors gir vann til en mann som ligger på bakken
Hvert eneste år tar hetebølger livet av nyfødte, eldre mennesker og de som har kroniske sykdommer. Fattige som bor i byer bærer byrden fra denne stille katastrofen. Her fra hetebølgen i Frankrike i 2020. (Foto: ICRC)

250 millioner rammet

I dag er det verdens hetebølgedag. Røde Kors igangsetter en internasjonal kampanje for å øke kunnskapen om hvordan vi kan beskytte oss selv og hverandre når temperaturen stiger.

Akkurat nå er over 250 millioner mennesker rammet av ekstreme hetebølger i Sør-Europa, India, Pakistan og deler av USA. Både Pakistan og enkelte områder i USA har de siste ukene opplevd temperaturer opp mot 50 grader. I Sør-Spania er det nå meldt om opptil 43 varmegrader, og det ventes at hetebølgen kryper nordover de neste dagene.

– Det er mennesker som bor i byer med tette gater, små leiligheter og få grønne lunger som er mest utsatt når hetebølgene rammer. I tettbygde strøk kan lufttemperaturen være opptil 10 grader høyere enn på bygda. 

Særlig de som har hjerte- og karsykdommer, eldre og de som jobber utendørs er i risikosonen

Cathrine Tranberg Harsåker, klimaanalytiker i Røde Kors

Viktige og enkle råd

Overoppheting på varme sommerdager kan være farlig også i Norge. Med enkle grep og kjennskap til symptomer kan alle bidra til egen og andres sikkerhet når gradestokken viser høye temperaturer.

– De aller viktigste rådene er å drikke nok vann, holde seg i skyggen – og å passe på eldre slektninger og naboer. Mange merker ikke selv at de er i ferd med å bli overopphetet. Tegn på overoppheting kan være at man blir svett, svimmel, desorientert og får hodepine, muskelkrampe, kvalme og slapphet, sier Hårsaker.

Klimakrisen vil føre til flere og lengre hetebølger i årene framover. Det krever økt kunnskap om konsekvensene og hvordan vi kan beskytte oss.

– Det er fullt mulig å forhindre sykehusinnleggelser og dødsfall under hetebølger, men det krever ikke bare at nasjonale helsevesen har akuttberedskap på plass og at befolkningen vet hvordan man skal beskytte seg. Det krever også at vi ser og bryr oss om hverandre, sier Hårsaker.