Sykehuset i Hiroshima ble totalødelagt etter atombomben i 1945.

Må prioritere atomtrusselen

I anledning G7-møtet som avholdes i Hiroshima, har en rekke Røde Kors-foreninger over hele verden sendt brev til sine regjeringer, med oppfordring til verdens ledere om å ta større ansvar.

Kjære utenriksminister Huitfeldt og utviklingsminister Tvinnereim.

Fra 19. til 21. mai er Japan vertskap for G7-toppmøtet i Hiroshima. Japans statsminister, Fumio Kishida, har valgt å legge møtet til Hiroshima for å rette den globale oppmerksomheten mot de grusomme og uakseptable konsekvensene av atomvåpen og behovet for å sikre at de aldri igjen blir tatt i bruk. 

Dette fokuset er dessverre nødvendig. G7-toppmøtet holdes i et sterkt forverret internasjonalt sikkerhetspolitisk klima. Risikoen for bruk av atomvåpen er høyere enn noen gang siden den kalde krigens mest anspente øyeblikk, og fortsetter å øke. I forbindelse med konflikter og spenninger i flere regioner har alarmerende retorikk om atomvåpen blitt gjentatt, og disse våpnene er blitt gitt en mer fremtredende rolle i sikkerhetspolitikk og -doktriner. 

De regelmessige henvisningene til potensiell bruk av atomvåpen, uten anerkjennelse av eller diskusjon rundt de katastrofale humanitære konsekvensene som enhver slik bruk vil medføre, risiker å normalisere ideen om bruk av atomvåpen og erodere det flere tiår gamle tabuet mot slik bruk.

Den internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåne-bevegelsen har vært dypt bekymret for de katastrofale humanitære konsekvensene av atomvåpen siden Japansk Røde Kors og Den internasjonale Røde Kors-komiteen var vitne til de uhyggelige ødeleggelsene og lidelsene i Hiroshima og Nagasaki i 1945. Selv midt i de ufattelige lidelsene under andre verdenskrig var inntrykkene når man prøvde å gi assistanse til de overlevende sjokkerende (i Hiroshima overlevde bare 10-20 % av legene, sykepleierne og farmasøytene bombingen). Siden 1945 har hele den internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen bedt om et forbud mot og eliminering av atomvåpen.

Hiroshimabomben liten i dag

Våpenet som ødela Hiroshima i 1945 og drepte 140.000 mennesker, hadde en sprengvirkning på 15 kilotonn. I dag vil dette bli beskrevet som et lite eller "taktisk" atomvåpen. En enkelt detonasjon av et våpen i denne størrelsen i en by vil sannsynligvis drepe hundretusenvis av sivile, alvorlig skade mange flere og føre til strålingssyke og livslang økning i krefttilfeller for et enda større antall. Radioaktivt nedfall kan forurense store områder over flere land. Panikk vil medføre et enormt antall mennesker på flukt med de alvorlige sosioøkonomiske forstyrrelsene dette medfører. 

Det finnes ingen effektiv humanitær responskapasitet på internasjonalt nivå for å håndtere konsekvensene av en atomvåpeneksplosjon. Å forhindre enhver bruk av atomvåpen er den eneste tilstrekkelige humanitære reaksjonen.

Det er gledelig at mange politiske ledere har fordømt trusler om bruk av atomvåpen og uttalt at de aldri igjen må tas i bruk. Bekreftelsen i januar 2022 fra regjeringene i Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia og USA om at «en atomkrig ikke kan vinnes og aldri må utkjempes», uttalelsen fra NATOs generalsekretær i september 2022 om at «enhver bruk av atomvåpen er totalt uakseptabel», og G20-ledernes uttalelse fra Bali i november 2022 om at «bruk eller trussel om bruk av atomvåpen er utillatelig», bidrar alle til stigmatisering og delegitimering av bruk og trussel om bruk av atomvåpen.  

Alltid en risiko for at de blir brukt

Men så lenge atomvåpen finnes, er det en risiko for at de blir brukt. Den eneste måten å sikre at atomvåpen aldri blir brukt igjen, er å eliminere dem fullstendig. Dette er grunnen til at de 191 statspartene til ikkespredningsavtalen (NPT) forpliktet seg til effektive tiltak som fører til nedrustning og en verden uten atomvåpen. Dessverre, mer enn et halvt århundre etter at NPT trådte i kraft, har disse globale ambisjonene ikke blitt realisert. Nesten 13 000 atomvåpen eksisterer fortsatt over hele verden, mange i høy beredskap og klare til å bli skutt opp i løpet av minutter. 

Med slike potensialt katastrofale konsekvenser for menneskehetens fremtid, mener Røde Kors det er presserende med internasjonalt lederskap for å redusere og til slutt avskaffe den uakseptable risikoen for en atomkatastrofe. Presidenten for Den internasjonale Røde Kors-komiteen og presidenten for Japansk Røde Kors har utstedt en felles appell i anledning G7-toppmøtet, og oppfordrer alle stater til å handle nå for å redusere risikoen for bruk av atomvåpen og gjøre fremskritt innenfor nedrustning. Dette er en appell Røde Kors i Norge slutter seg til. Spesielt mener vi det kreves modigere og mer innovativ handling fra stater som selv har eller assosierer seg med atomvåpen.

Vi ber derfor norske myndigheter om følgende:

  • Offentlig oppfordre alle stater til å avstå fra enhver trussel om bruk av atomvåpen, uavhengig av omstendighetene, i lys av de katastrofale humanitære konsekvensene av en slik bruk, mangelen på tilstrekkelig humanitær responskapasitet, og den økte risikoen for atomvåpenspredning som resultat av slike trusler.  
  • Offentlig forplikte seg til å redusere rollen og betydningen av atomvåpen i egen nasjonal militær- og sikkerhetspolitikk og doktriner, i samsvar med forpliktelsene vedtatt under tilsynskonferansen til ikkespredningsavtalen i 2010, og skissere konkrete skritt for hvordan dette skal oppnås.  
  • Offentlig forplikte seg til handlinger Norge vil iverksette eller fremme for å redusere den nåværende risikoen for bruk av atomvåpen ved hensikt, feilberegning eller ulykke.  
  • Avstå fra enhver handling som kan undergrave atomnedrustning og ikke-spredningsinstrumenter, særlig forbudstraktaten mot atomvåpen (TPNW).  
  • Selv om Norge ikke er i posisjon til å slutte seg til traktaten på kort sikt, anerkjenne ambisjonene som er omfattet av TPNW og dens fordeler som en barriere mot atomspredning og for å stimulere til handling på atomnedrustning. 
  • Samarbeide med statsparter til TPNW på felt av felles interesse, inkludert bistand til ofre og arbeidet med miljøkonsekvenser, og delta som observatør på det andre statspartsmøtet til TPNW i november 2023.  

I en tid med økte internasjonale spenninger har stater som har, eller assosieres med atomvåpen, et spesielt ansvar for å ta ledelsen i det internasjonale arbeidet for å forhindre bruken av dem, og til syvende og sist å bringe æraen med atomvåpen til en slutt. Røde Kors er takknemlige for oppmerksomheten G7-regjeringene gir denne presserende saken på deres toppmøte i Hiroshima, og vi oppfordrer alle regjeringer til å gi det samme høye prioritet. Vi er forberedt på å arbeide sammen med norske myndigheter for å redusere atomrisikoen og nå målet om en atomvåpenfri verden, noe menneskehetens felles sikkerhet er avhengig av.