– Sammen klarer vi det!

– Jeg blir fort rørt, og griner mye. Men så mye som jeg grein under innspillingen av første sesong av «Team Pølsa», tar nok kaka. Jeg fikk til og med tyn for det i sosiale medier, om at jeg overdrev for å få flest mulig klikk og flere følgere. Og at jeg var en dårlig rollemodell.

Han byr på seg selv, Øystein Pettersen (42), som ble hele Norges helt og forbilde etter at sesong 1 av TV-programmet «Team Pølsa» ble vist på NRK i 2025. Nå er han aktuell med 2. sesong av den folkekjære serien på samme kanal.

– Da jeg ble spurt om å bli programleder har jeg aldri vært så usikker. Jeg gikk noen runder med meg selv om jeg var kvalifisert og landet på at det var jeg vel ikke. Men jeg hadde vel ikke blitt spurt hvis de trengte en fagperson, forteller den tidligere OL-vinneren på ski. 

– Jeg er ordentlig glad i mennesker og blir fort revet med, på godt og vondt. Jeg gråter mine modige tårer, også når det ikke er TV-sending.

TV-programmet skulle være en del av TV-sendingene fra VM i Granåsen, der seks ungdommer i alderen 13-16 år med ulike utfordringer skulle komme samlet i mål i VM-løypene. Foran dronningen og 15.000 tilskuere.

– Jeg hylgrein da stadion begynte å telle ned fra 10. Jeg har aldri sett sånn hjertevarme. Det var en opplevelse som bare feier alle andre idrettsopplevelser av banen. Grunnen til at jeg mener det, er at jeg opplevde at publikum ville SÅ at de skulle få det til. Alle heiet på det samme, forteller Øystein.

Samme start – samme mål

Der og da i Trondheim, skulle «Team Pølsa» bevise at de var ETT lag. Etter 10 måneder med felles opplevelser, felles utfordringer, felles motgang og felles mestringsopplevelser. Nå skulle de endelig gjøre det. Komme sammen i mål.

– Vi hadde bygget et lag der vennskapet og samholdet ble helt spesielt. Vi møttes for første gang på Beitostølen i april 2024 og det ble noen måneder med enorme opplevelser. Vi trente på å mestre ski og kjelke, vi isbadet og slet oss opp på fjelltopper. Men først og fremst måtte vi lære å bli trygge på og stole på hverandre. De ungdommene som var med måtte ha lyst til å fullføre, men måtte også tåle å stå i rampelyset.

– Jeg er veldig glad for det i ettertid, at det var akkurat disse ungdommene, for de ble jo superstjerner. Det ble et TV-program som favnet bredt, fra barnehagebarn, ungdom, unge voksne og eldre.

Jeg vet ikke helt hva det er, men noe av essensen er at vi pirker borti noe menneskelig og grunnleggende, men som på sett og vis glemmes litt i hverdagens kjas og mas. Vi løper ofte etter det vi kan telle, men som ofte går på bekostning av det som teller, sier han.

Øystein har fått mange meldinger fra folk som både har fysiske utfordringer og folk med generelle utfordringer i hverdagen. Tilbakemeldinger på at de har fått det litt bedre, at folk har blitt litt mer oppmerksomme, litt mer bevisste og litt mindre egoistiske.

Fra Somaliland til Granåsen

I 2017 var Øystein Pettersen med Røde Kors til Somaliland for å slå et slag for julekampanjen det året. En opplevelse han husker den dag i dag.

– Jeg var motivert til å møte mennesker, sitte igjen med noe. Jeg hadde ikke noen forhåpninger om å redde verden, men jeg tror jeg hadde forhåpninger om å komme hjem og se annerledes på min egen. Og det fikk jeg til. Den lille bevisstgjøringa der gjør mye med deg.

Han husker godt den lille jenta på tre år som trengte hjelp, møtet med den gjengen han tenkte manglet alt av materielle ting, men som han innså hadde et samhold som vi her hjemme mangler. Eller den lille gutten med funksjonsnedsettelse som lå under et tre utenfor landsbyen og som var utstøtt av familien, bare passet på av mamma.

– Jeg får vondt i magen nå, bare å tenke på det. Jeg husker det gjorde så stort inntrykk. Jeg satt ved siden av ham og han kunne ikke røre på seg. Fluene hadde lagt egg inni nesebora på ham for der var varmt og fuktig, fluene kravlet ut og inn av nesa på ham. Jeg hadde bare lyst til å ta ham med meg hjem, forteller Øystein.

Forskjell på invitert og inkludert

I programmet adresserer deltaker Pia Hasund Vareberg (15) ensomhet. Og den ensomheten er det mange som kjenner på. Hun forteller at hun aldri har vært del av et lag. Hun har ofte blitt invitert, men ikke blitt inkludert.

– Inkludering er en følelse. Hvis man ikke føler det, da er det ikke inkludering, da bare er du der. Man trenger ikke være født med celebral parese for å skjønne hva Pia prater om. Vi har over 700.000 mennesker som står utenfor arbeidslivet i arbeidsfør alder. Mange både kan og vil bidra. De trenger tilrettelegging, men først og fremst trenger de et fellesskap.

– For å bygge fellesskap, så må man bygge folk. Jeg brenner for å begynne å bygge folka.

– For å bygge fellesskap så må man bygge folk. Jeg brenner for å begynne å bygge folka. Så får fellesskapet komme. Det er litt som dere i Røde Kors jobber også. Å legge til rette for at vi kan ta vare på hverandre, sier han engasjert.

For noe år siden fikk Øystein en hjerneblødning. Da skrev han en bok til ungene sine som han vil de skal lese når de blir litt eldre.

– Den heter "Helt deg". Av den enkle grunn at det er det jeg ønsker å formidle til mine egne unger: Du er bra, punktum, men du er aller best når du er DEG. Det ligger ganske forankra i ryggraden min, på et vis.

Bygge fellesskap

«Team Pølsa» er fortsatt en gjeng. Øystein prater med de nesten hver dag. Noen har hatt det litt tøft etter at serien var over og hverdagen har kommet. Det er ikke noe felles mål lenger. Men alle har fått en helt annen standing i lokalmiljøet sitt, sier han.

– Det peker på verdien av det å bygge fellesskap, fordi med en gang du er med i en gjeng så oppleves alt så betydningsfullt, men når interessen er borte, blir fellesskapet borte og da har du ikke noe å bidra inn i lenger. For å få ut det beste av en gjeng, så må alle sammen være klar over hvem vi er, hva skal vi gjøre, og hva er det jeg forventes å bidra med?

– På sikt drømmer jeg om å bidra til en plass hvor ungdommer og unge voksne kan komme og føle at de hører til.

Noe av det mest inkluderende grepet man kan gjøre er å ha forventninger til hverandre og stille krav, understreker han og legger til at det med gjøres med omsorg.

– Da blir det på ekte inkludering. Det er litt av slagsiden og også litt av det fantastiske at jeg gjennom denne serien har fått tilgang til å få høre så mange ungdommers tanker – og det rører meg – ofte til tårer.

Øystein og produksjonen er nå i gang med å lage en ny sesong av «Team Pølsa», som blir vist på TV i februar 2026. 

– Det er helt andre ungdommer med helt andre utfordringer og en helt annen dynamikk. Målet er hemmelig, men det blir felles start og felles mål. Og selvsagt: Det blir idrettsrelatert.

Avslutningsvis kan ikke Øystein dy seg.

– Så etter at programmet var sendt, så var det ikke bare jeg som grein, men alle, hele det norske folket grein. Jeg er helt sikker på at noen spiste sine ord i det kommentarfeltet, smiler han. 

Denne saken ble først publisert i Røde Kors-magasinet (utgave 3, 2025).