Nye retningslinjer for hjerte- og lungeredning

De nye norske retningslinjene bygger på de europeiske retningslinjene fra European Resuscitation Council (ERC), som kom i 2025. Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) lanserte de nye norske retningslinjene i juni, med enkelte tilpasninger til norske forhold og hvordan HLR praktiseres og læres i Norge.

De viktigste endringene

De grunnleggende prinsippene for HLR er de samme som tidligere, men flere viktige områder er oppdatert:

Ring 1-1-3 tidligere

Tidligere var anbefalingen å gjennomføre pasientundersøkelsen, og ringe når du oppdager at en person ikke puster. De nye retningslinjene sier at du skal kontakte 1-1-3 så snart du mistenker en alvorlig situasjon hvor førstehjelp er nødvendig. Tidlig varsling sikrer at hjelpen kommer raskere frem. I tillegg vil operatøren kan veilede deg gjennom de videre undersøkelsene og førstehjelpen som skal utføres. 

Tidlig kontakt med 1-1-3 gjør at alvorlige tilstander oppdages tidligere, hjelp kan sendes raskere, samtidig som du får støtte gjennom hele hendelsen.

Retningslinjene for HLR til voksne omtaler ikke særskilt drukningsrelatert hjertestans. Røde Kors viderefører likevel sin anbefaling om å starte med 5 innblåsinger når hjertestansen skyldes oksygenmangel, for eksempel etter drukning eller kvelning. Det samme gjør Norsk Luftambulanse og Redningsselskapet.

Førstehjelpere skal få bedre oppfølging

For første gang inneholder de norske retningslinjene en egen anbefaling om oppfølging av førstehjelpere. Å være vitne til eller involvert i en hjertestans kan være en sterk opplevelse. Derfor anbefales det at førstehjelpere får informasjon om muligheten for oppfølging etter hendelsen.

Helautomatiske og halvautomatiske hjertestartere likestilles

Retningslinjene beskriver nå både halvautomatiske og helautomatiske hjertestartere som trygge og effektive hjelpemidler ved hjertestans. 
Uansett hvilken type som brukes, er det viktig å følge instruksjonene fra hjertestarteren og sørge for at ingen berører pasienten når analyse eller strømstøt gjennomføres. 

Husk forebygging av nedkjøling

De oppdaterte norske retningslinjene for HLR nevner ikke hypotermi spesifikt, men dette er fremdeles en del av de europeiske retningslinjene for førstehjelp. En bevisstløs person som puster normalt må beskyttes mot varmetap, blant annet ved å isoleres fra kaldt underlag og dekkes til med tepper eller plagg for å beskyttes mot kulde, vann og vind.

De nye retningslinjene for HLR på barn 

Retningslinjene for HLR på barn er også i stor grad de samme som før. Siden barn som oftest får hjertestans på grunn av oksygenmangel, er frie luftveier og effektive innblåsinger ekstra viktige. Start alltid med 5 innblåsinger. Deretter fortsetter vi med kontinuerlig "vanlig" HLR, altså 30 brystkompresjoner og 2 innblåsinger (30:2). 

Dette er budskap som gjøres tydelig i de nye retningslinjene:

• Bruk av hjertestarter regnes nå som en grunnleggende ferdighet, også ved HLR på barn. For barn under 25 kg brukes barnemodus eller barneelektroder dersom dette er tilgjengelig. Voksenelektroder kan brukes dersom det er det eneste som er tilgjengelig. 

• Ring 1-1-3 så tidlig som mulig, bruk telefon på høyttaler og følg veiledningen fra AMK. Dersom du er alene og må forlate barnet for å varsle, gi først omtrent ett minutt med HLR. 

• Øv jevnlig. Praktisk trening er avgjørende for å kunne handle raskt og riktig når et barn blir alvorlig sykt eller får hjertestans.

Hjelpemidler ved blokkerte luftveier

Retningslinjene omtaler også produkter som markedsføres for å fjerne fremmedlegemer fra luftveiene. NRR anbefaler ikke bruk av slike tekniske hjelpemidler, fordi det ikke finnes tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon for at de er bedre enn de etablerte førstehjelpstiltakene. Ved blokkering av luftveiene er derfor ryggslag, bukstøt (eller brystkompresjoner hos spedbarn) og HLR ved behov er fortsatt anbefalt behandling.

Hva betyr de nye retningslinjene for deg som førstehjelper?

De nye retningslinjene innebærer ingen store endringer i hvordan du utfører HLR. Derimot legger de større vekt på tidlig varsling, samhandling med 1-1-3, bruk av hjertestarter og oppfølging av førstehjelpere. 

De nye retningslinjene understreker også betydningen av regelmessig praktisk trening. Når du øver på HLR, bruk av hjertestarter og samhandling med 1-1-3, blir du bedre rustet til å handle raskt og riktig når en alvorlig situasjon oppstår. Målet er ikke bare å kunne teknikken, men at du skal være trygg nok til faktisk å hjelpe når det gjelder, slik at du kan reagere og varsle raskt, men også kunne samhandle effektivt med andre på stedet.

Hva betyr retningslinjene for førstehjelpsinstruktører?

Selv om de nye retningslinjene ikke gir store endringer i hvordan HLR skal utføres, bør de likevel gi noen små justeringer for hvordan HLR undervises. 

• Oppdater budskapet om varsling. Deltakerne bør lære å kontakte 1-1-3 så snart en person ikke reagerer, sette telefonen på høyttaler og gjennomføre den videre undersøkelsen i samarbeid med operatøren.

• Gi hjertestarteren en tydeligere plass i undervisningen. Kursdeltakere bør kjenne til at det finnes både halvautomatiske og helautomatiske hjertestartere, og at begge deler er trygge å bruke, om man følger instruksjonene. Dersom det er mulig, bør de få øve med treningshjertestarter.

• Førstehjelp ved blokkerte luftveier er fremdeles en viktig del av førstehjelps-undervisning. Ved spørsmål fra deltakerne om bruk av «vakuumpumper» i slike situasjoner, kan man vise til at både Norsk Førstehjelpsråd og Norsk Resuscitasjonsråd ikke anbefaler slike produkter.

• Legg til rette for mest mulig praktisk trening. Retningslinjene understreker at regelmessig øving gjør flere i stand til å handle når det virkelig gjelder. Praktisk og realistisk trening på HLR, bruk av hjertestarter og samhandling med 1-1-3 bør derfor være en sentral del av undervisningen.

• Ta vare på førstehjelperne. De nye retningslinjene peker på støtte og oppfølging etter krevende førstehjelpssituasjoner. Vi bør informere om tilbudet om oppfølging av førstehjelpere (02415). Vær også oppmerksom på at noen deltakere kan ha erfaringer som gjør praktiske øvelser følelsesmessig krevende.

De nye retningslinjene endrer altså ikke grunnprinsippene i HLR-undervisningen. Fortsatt er målet å gjøre deltakerne trygge nok til å kjenne igjen en alvorlig situasjon, varsle 1-1-3 og raskt starte livreddende tiltak. Som instruktører bør vi gjøre undervisningen enda enklere, mer praktisk og handlingsrettet, slik at terskelen for å hjelpe blir enda lavere.