Kvinne leder Hjelpekorps Vis bildetekst
I årets siste lederartikkel reflekterer Kjersti Løvik over hva som motiverer henne som hjelpekorpser. Foto: Roar Dalmo Moltubak/Norges Røde Kors

Hindring og lindring

Nå sitter jeg i sofaen med julebrus og fyr i peisen. På bordet, mellom aviser, regninger og julegaver, brenner adventslyset. Jeg trenger den ekstra motivasjonen, og det tror jeg flere gjør nå.

I adventssangen til Eyvind Skeie og Sigvald Tveit finner jeg motivasjon i det andre verset. I teksten som opprinnelig var skrevet til Portveien 2 sin adventskalender tenner vi lys for den som viser omsorg, bygger broer og de som trøster.

Disse menneskene tenner jeg gjerne lys for, og jeg kjenner veldig mange av dem.

Flotte mennesker som i alt de er ønsker godt og gjør godt i møte med andre mennesker, både med uniform på og uten. Sangen får meg også til å reflektere over hva som gir meg motivasjon som hjelpekorpser, og hvordan jeg kan finne den utenom oppdrag.

Hvordan kan jeg hindre og ikke bare lindre nød og lidelse?  

Det verste som kan skje et menneske er å miste et annet menneske. Det er tortur å være redd for å miste, fordi dette mennesket ikke er der det skal være, men savnet eller skadd og i behov av hjelp. Dette er oppdraget vi kjenner så vel og der jeg føler jeg får ytt den omsorgen sangen beskriver. Her kan jeg lindre menneskelig nød og lidelse ved å gjøre noe av det jeg elsker mest i hele verden. Jeg tror mange hjelpekorpsere har det som meg, dette er motivasjonen. 

Jeg vet så alt for godt at også denne vinteren vil mennesker gå gjennom isen og drukne. Noen blir tatt av skred og noen vil dø under snøen. Jeg vet at innbyggere i flere lokalsamfunn vil gå seg bort, skade seg og kanskje dø alene på fjellet eller i skogen. Kan jeg finne motivasjon i å gjøre mitt beste for å hindre at dette skjer? Kan du?  

Vi kan måle tykkelse på is, invitere lokalavisa til å skrive om hvordan unngå skredfarlig terreng. Vi kan holde førstehjelpskurs. Samarbeid med andre organisasjoner er ofte fruktbart, kanskje tar den lokale skiklubben eller hytteforeningen mer enn gjerne imot besøk så dere kan snakke med dem om hva de må ha med seg når de går på ski på fjellet. Flere av våre nasjonale ressursgrupper har laget materiell som kan brukes.  

Mediene er nå fulle av informasjon om pandemi, men de er også glade for å kunne fortelle om noe annet. Kanskje er det også større sannsynlighet for at noen leser det, når det skiller seg ut fra pandemiens sorte og røde fonter? Jeg ønsker meg mer hindring, mer forebyggende arbeid, nå før vinteren slår til for fullt og smittesituasjonen uansett begrenser oss litt enten vi vil eller ikke.

Jeg tror jeg vil finne motivasjon i det, den ulykken som ikke skjedde. Det mennesket som ikke gikk gjennom isen og døde, fordi vi har informert om farene ved is og dette mennesket derfor valgte en annen vei.

Vi vil sannsynligvis aldri vite hvem dette mennesket er, men vi vil garantert redde liv ved hindring. 

Dette tenker jeg på mens jeg drikker opp årets første julebrus, og vurderer å åpne nummer to. Vi er kjempegode på lindring, og jeg ønsker meg mer hindring til jul. Å sørge for at det som kunne tatt livet av et menneske aldri skjer, det må være toppen av omsorg.