Kvinne

Står du på alarmplanen?

Jeg tror de fleste av oss ønsker å være i beredskap mer enn å stå på alarmplanen. Les hva landsrådsleder Kjersti mener med dette.

Har du tenkt over hvor mye språket vårt påvirker oss, bevisst eller ubevisst? Måten du omtaler selv dagligdagse ting på gir dem ulikt innhold og forskjellige retninger å gå. Det er mulig å påvirke deg selv eller de rundt deg i den retningen du ønsker ved å være bevisst hvilke begrep du bruker.

Vi hjelpekorpsere har for eksempel ulike språklige måter å forholde oss til alarmplaner og beredskapslister. Grovt sett kan vi dele oss i to leire; de som står på alarmplanen og de som er i beredskap. Kanskje er vi ikke like bevisste signalene vi sender ut når vi omtaler denne relasjonen, men vi burde kanskje vært det?

Å stå på alarmplanen er en passiv handling. Det krever lite av deg utover å ha tillatt Røde Kors å ha navnet og telefonnummeret ditt oppført på en liste. Ellers er det ingen forpliktelser involvert, i alle fall ikke for deg som står på alarmplanen. Du trenger i praksis ikke svare når oppringinga fra CIM kommer, du står fortsatt på lista. Hvert tredje år må du riktignok gjennom en regodkjenning, en aktiv handling, men deretter kan du trygt gå tilbake til å stå på alarmplanen. Du kan også møte på en aksjon når du står på alarmplan, uten at det krever noe mer av deg enn oppmøte der og da.

Å være i beredskap er en aktiv handling. Beredskap er definert som planlegging og forberedelser av tiltak for å begrense eller håndtere kriser eller andre uønskede hendelser på best mulig måte. Å være i beredskap krever at du holder deg oppdatert. Når du er i beredskap, har du forpliktet deg til å bidra også mellom aksjoner og oppdrag. Du gjør deg selv og korpset ditt bedre i stand til å løse oppdrag gjennom forberedelser som kursing, orden i utstyr og aktiv deltakelse på øvelser. Når du møter på aksjon, er du da forberedt på å håndtere hendelsen og du vil mest sannsynlig ønske å bidra til å løse oppdraget bedre neste gang ved å gjøre forbedringer basert på erfaring og ny kunnskap.

Denne forskjellen møter vi også i andre sammenhenger, noen har for eksempel stått i samme jobb i 25 år. Den som står i 25 år, eller i 3 år for vårt vedkommende, rekker å gro seg ganske fast. Står du stille blir du etter hvert ganske stiv og ubøyelig, kanskje også litt sær og satt i både handling og tanker. Nye impulser får vi når vi rører oss, møter andre og får brynt oss på ny kunnskap og oppgaver vi ikke kunne fra før. Beredskap krever aktiv handling. Ingen kan tvinge deg til å være i beredskap. Det er like lite hensiktsmessig som å prøve å tvinge noen til å begynne å trene. Det er en forpliktelse du må gjøre selv.

Det kommende året vil være viktig for beredskapen til hjelpekorpset. Etter snart halvannet år med pandemi kan det se ut til at vi nærmer oss målstreken. Det er mange før oss som har tapt løpet fordi de trodde de var i mål akkurat der vi er nå. Derfor er det viktig at vi ikke senker farten, men holder tempoet oppe. Det kan hende vi til og med må øke tempoet i en lang sluttspurt fordi vi både skal håndtere lokale utbrudd, en sommer med ferierende nordmenn i eget land og vaksinering. I tillegg til teststasjoner når reisingen tar seg opp også over grensene med ferierende sugne på norsk, vill natur.

Jeg innrømmer at jeg gjennom mange år i hjelpekorpset i noen perioder har stått mer på alarmplanen enn jeg har vært i beredskap. Men jeg håper virkelig jeg har vært og er mest i beredskap. Jeg tror de fleste av oss ønsker å være i beredskap mer enn å stå på alarmplanen. Nå er tiden for å gjøre det mentale skiftet, gå fra passiv til aktiv handling: kom deg av lista og ut i aktivitet. 

Vi trenger alle i beredskap nå!

Les også: Operativ veiledning i hjelpekorpset