Hvem er hjelpekorpseren?
Røde Kors har satt i gang et prosjekt for å kartlegge frivilligheten vår. Prosjektet kalles «Fremtidens frivillige», og som alle vet må vi vite hvor vi står for å kunne vite hvordan vi skal nå målet.
Vi skal med andre ord være litt navlebeskuende og finne ut mer om hvem vi er. Gjennom dette kan vi få bekreftet det vi tror om oss selv, eller vi kan avlive noen myter. Mest sannsynlig kommer vi til å oppleve litt av begge deler.
Da jeg begynte i hjelpekorpset sa min daværende korpsleder «Det er frivillig å begynne, det er frivillig å slutte, men alt der mellom er en annen sak.» Jeg tror mange hjelpekorpsere har det forholdet til frivilligheten sin, de er litt som meg og har hjelpekorps som livsstil mer enn en hobby. For mange går dagene i ett, det er mye som skal gjøres for å få et hjelpekorps til å fungere. Vi er nok mer ulønnede profesjonelle enn vi er frivillige, med all den kunnskapen og kompetansen vi har. ILO (International Labor Organization) definerer frivillig arbeid som: "ikke-obligatorisk arbeid, det vil si den tiden en person bruker på å utføre en eller flere aktiviteter - enten gjennom en organisasjon, eller direkte overfor andre utenfor egen husholdning - uten å ta betalt." Definisjonen handler med andre ord mer om lønn eller ikke, enn om det vi kanskje tenker på som frivillighet, at det er av egen fri vilje. Sånn sett hadde min gamle korpsleder mer rett enn han kanskje var klar over den gang.
Vi vet gjennom flere store undersøkelser i befolkningen at frivilligheten er i endring. Det er færre som er lojale ovenfor en organisasjon over lang tid enn det var tidligere. Nordmenn bruker like mye tid på frivillig arbeid som før, men tiden fordeles på flere organisasjoner og hobbyer slik at det blir mindre på hver. Samtidig er det en økning i det vi definerer som spontanfrivillige, de som reagerer på en sak og ikke ønsker å være bundet til en organisasjon. De tilfellene hvor det er viktigere å støtte akkurat den saken og mindre viktig hvilken organisasjon som står bak. Dette er aspekter vi må ta med oss inn i arbeidet med fremtidens frivillighet.
Så langt er det definert ulike måter å være frivillig på. De fleste av oss er innom flere av disse i vårt liv som frivillige i Røde Kors, og sånn vil det naturlig være fordi livet har ulike faser. En av disse er de organisasjonsfrivillige. Organisasjonsfrivillige er erfarne og lojale frivillige med lang fartstid i frivilligheten, og er en viktig grunnpilar og «bakkemannskap» i mange Røde Kors-foreninger i dag, særlig i lokalforeninger med mindre ansattstøtte. De trives godt med administrative oppgaver og med å tilrettelegge aktivitet for andre frivillige, og har ikke nødvendigvis et behov for å delta på aktivitet selv. En annen gruppe er korttidsfrivillige med høy innsats. Denne gruppen representerer frivillige som er mindre lojale, og vil følgelig bytte organisasjon og avslutte sin frivillige innsats tidligere. Det er definert fem slike kategorier, og disse har ulike utfordringer og styrker. Som organisasjon må vi forholde oss til alle, og når vi får mer kunnskap kan vi innrette både rekruttering og tiltak for å være mer målrettet.
Prosjektet går nå inn i en ny fase, og om ikke så lenge vil hjelpekorpsere over hele landet bli bedt om å svare på spørsmål om sin egen frivillighet. Min oppfordring til deg er å svare på denne. På den måten kan du bidra til å øke forståelsen for både hvor vi står og hva vi må ha som mål for å finne fremtidens hjelpekorpsere. Vi må rett og slett vite mer om hvem vi er for å vite hvordan vi skal komme oss videre herfra og inn i fremtiden. Vi må vite svaret på hvem hjelpekorpseren er, og dine svar vil hjelpe oss nærmere svaret på hvem vi er som organisasjon.