Sammenhengen mellom lover og prinsipper

Selv om mye står i retningslinjene til Røde Kors, er det faktisk prinsippene som ligger i bunnen og utgjør vårt felles verdigrunnlag. De gir oss et verktøy for hvordan vi skal utføre det humanitære arbeidet vårt.  

Prinsippene og Røde Kors-vurderingen 

De syv Røde Kors-prinsippene ligger til grunn for all Røde Kors-aktivitet. Vi i Røde Kors gir hjelp til de som trenger det mest, uavhengig av religion, nasjonalitet eller politisk tilhørighet. Dersom du vil vite mer, finnes det mye god informasjon i for eksempel Startkurs for nye frivillige eller Kurs i Røde Kors-prinsippene. Selv om du ikke går kurset kan det være nyttig å lese deltakerhefter og se på filmene som hører til kurset. Det beste utbyttet får du allikevel om du melder deg på et kurs eller får korpset eller lokalforeninga til å sette det opp for dere. 

Røde Kors skal hjelpe der vi er best egnet til å hjelpe og der behovet er størst. Vi har laget et verktøy som skal brukes for å vurdere hvilke aktiviteter vi skal gjøre, og hvilke aktiviteter vi ikke skal prioritere å gjøre. Røde Kors-vurderingen består av fire punkter. Hvert punkt er et utsagn som hjelper tillitsvalgte med å avgjøre hvilke aktiviteter Røde Kors skal drive. Den kan brukes både ved oppstart av ny aktivitet, men også som en temperaturmåling på de aktivitetene vi allerede har i lokalforeningen eller i hjelpekorpset Røde Kors-vurderingen.

Det er med andre ord behovene i samfunnet som avgjør hvilke aktiviteter vi tilbyr hvor. Derfor har vi ikke nødvendigvis de samme aktivitetene i Alta som i Bergen. 

Hvem vedtar hva? 

Røde Kors er en demokratisk organisasjon, det betyr at vi er en medlemsstyrt organisasjon og det er våre medlemmer som prioriterer hvor vi skal gjøre en innsats. 

Landsmøtet er Røde Kors' høyeste demokratiske organ og et humanitært toppmøte der frivillige tillitsvalgte fra hele landet kommer sammen for å sette retning for Røde Kors. Her vedtas lover, hovedprogram og budsjett for Røde Kors hvert tredje år. Landsmøtet velger også landsstyre for tre år. Landsmøtet består av lederne for lokalforeningene, distriktslederne, landsstyret, medlemmene av landsrådene og lederne av distriktsrådene. 

Landsstyret består av medlemmer som velges på landsmøtet. Landsstyret er Røde Kors' høyeste styrende myndighet i perioden mellom to landsmøter og ledes av en valgt president. Landsstyret styrer virksomheten og forvalter organisasjonens midler i samsvar med det hovedprogram og de vedtak som er fattet på landsmøtet. Landsstyret representerer Røde Kors overfor statsmyndighetene i Norge og i andre land, og overfor Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger utenfor Norge. Lederne for de tre Landsrådene (Hjelpekorps, Omsorg og Ungdom) er medlemmer av Landsstyret.  

Presidenten er Røde Kors' høyeste frivillig tillitsvalgte og velges på landsmøtet. Presidenten leder landsstyret sammen med de to visepresidentene. Som alle andre frivillige i Røde Kors får de ikke lønn. 

Generalsekretæren er ansatt av landsstyret på åremål og er øverste leder for de ansatte, både nasjonalt, på distrikt og lokalt. Generalsekretæren samarbeider nært med landsstyret og deltar med sin ledergruppe som rådgivere på landsstyremøtene. Forskjellen på president og generalsekretær kan kort beskrives som at presidenten og landsstyret setter retning og har ansvar for organisasjonens midler mens generalsekretæren og de ansatte står for den daglige driften. 

Røde Kors har, som mange sikkert vet godt, valgt å dele aktivitetene inn i tre aktivitetsområder, også kalt avdelinger: Røde Kors Omsorg, Røde Kors Hjelpekorps og Røde Kors Ungdom som ledes av hver sine råd (ikke et krav på lokalt plan). Rådene gir faglige innspill innenfor sine områder til sine respektive styrer; lokalrådene gir faglige innspill og råd til sitt lokalstyre, distriktsrådene til sitt distriktsstyre og de tre landsrådene gir faglige innspill til landsstyret i saker som handler om fortrinnsvis omsorgstilbud, søk- og redningsvirksomhet og saker i forbindelse med ungdomsorganisasjonen. Beredskap er et felles anliggende så der samarbeider landsrådene om å gi faglige innspill i tillegg til å være representert i Landsstyrets beredskapsutvalg. 

Bestemmelser for frivillige og retningslinjer i aktivitet 

Bestemmelser for frivillige regulerer frivilliges rolle i organisasjonen mens retningslinjene for den enkelte aktivitet regulerer frivilliges oppgaver innenfor en bestemt aktivitet. Hensikten med den felles nasjonale bestemmelsen for frivillige, er at frivillige skal ha en tydelig ramme for aktivitetsutførelsen i Røde Kors. 

Bestemmelser for Røde Kors Hjelpekorps setter rammene vi skal arbeide innenfor i vår rolle i redningstjenesten og den nasjonale beredskapen for øvrig, og Røde Kors Hjelpekorps sin rolle i Røde Kors-bevegelsen.  

Landsrådet for Røde Kors Hjelpekorps vedtar retningslinjer for driften av hjelpekorpset med utgangspunkt i denne bestemmelsen. Veiledere utarbeides deretter av generalsekretæren (dvs. nasjonalkontoret i samarbeid med landsrådet og aktuelle ressursgrupper) etter behov. 

I år er det landsmøte, i tillegg gjennomgås alle bestemmelser, retningslinjer og veiledere i hele Røde Kors. Det vil derfor komme flere endringer nå. Reviderte og vedtatte retningslinjer og veiledere for hjelpekorpsaktiviteten vil publiseres så snart de er ferdig redigerte.  

Håper at dette gjorde deg litt klokere når det kommer til hvor du finner svar på ulike spørsmål. Er du i tvil, kan du alltid spørre nærmeste leder, eventuelt kontakte distriktskontoret på mail eller telefon, eller stille spørsmål på Workplace om du har tilgang til det.  

Som nevnt over ligger prinsippene i bunn for alt vi gjør, og det forventes at du som frivillig møter medmennesker med respekt og likeverd og kjenner til og handler i samsvar med Røde Kors’ syv prinsipper.  

Les også: Hjelpekorpsets styrende dokumenter