Vis bildetekst
Ny samarbeidsavtale med de regionale helseforetakene
Røde Kors, Norsk Folkehjelp og de regionale helseforetakene har inngått en ny samarbeidsavtale. Målet er at frivillige og helseforetak lokalt ikke må forhandle like mye som under den forrige avtalen.
Langsiktighet og trygghet
Den nasjonale samarbeidsavtalen gir et nasjonalt rammeverk for prehospital helseberedskap. Den skal også gi gjensidig langsiktighet og trygghet i samarbeidet mellom helseforetakene og organisasjonene.
Mens den forrige avtalen fra 2018 var veldig overordnet, er den nye avtalen mer detaljert. Målet har vært at frivillige og helseforetak lokalt ikke må forhandle like mye som under den forrige avtalen.
Vesentlige endringer i avtalen:
- Fremheving av den frivillige helseberedskap som en integrert del av samfunnets totale beredskap.
- Nasjonal enighet om godtgjørelser for innsats.
- Definisjon av oppdragets start og slutt, samt godtgjørelse for kjørte km tilbake til depot.
- Nasjonal mal for lokal avtale.
- Rutiner for årlig rapportering fra sykehusene om bruk av frivillige tjeneste.
- Harmonisering ift. Nasjonal veileder for akutthjelperordningen. Dette innebefatter en presisering av AMK sin rolle og ansvar, presisering av kravet til dokumentasjon, samt avklaring og tydeliggjøring av forsikringsdekning.
- Internkontroll som nytt punkt i avtale.
Den nye avtalen er publisert på Korsveien-siden "Førstehjelp i hjelpekorset".
Et grunnlag for lokale avtaler
Samarbeidsavtalen skal danne grunnlag for inngåelse av eventuelle lokale avtaler mellom helseforetak, og distrikts- og lokalforeninger i Røde Kors og Norsk Folkehjelp.
Simen Saxebøl, konstituert generalsekretær i Røde Kors, sier at samarbeidet både er viktig og til pasientenes beste:
– Avtalen gir grunnlag for en god helseberedskap og et godt samarbeid mellom våre høyt kvalifiserte og erfarne frivillige hjelpekorpsere, og helseforetakene.
En innsats som er høyt verdsatt
Den nye avtalen legger til rette for bedre kvalitetssikring og samhandling. Den anerkjenner også at den frivillige helseberedskapen som Røde Kors og Norsk Folkehjelp representerer, utgjør en viktig del av samfunnets samlede beredskap.
Med høy fleksibilitet, lokal tilstedeværelse og god lokalkunnskap, bidrar organisasjonene med verdifulle ressurser både i hverdagen og under større hendelser og kriser. Helseforetakene verdsetter denne innsatsen høyt.
Disse har fremforhandlet avtalen:
Avtalen er blitt fremforhandlet av Helse Midt-Norge på vegne av de regionale helseforetakene. Fra Røde Kors har personer fra Landsråd Hjelpekorps’ ressursgruppe førstehjelp og nasjonalkontoret vært med i arbeidsgruppa som har utarbeidet avtalen.
Bedre rammevilkår
Samarbeidet med helseforetakene er også viktig for organisasjonene. Både fordi det gir mulighet til å redde liv og yte hjelp, og fordi det bidrar til å opprettholde og videreutvikle førstehjelpskompetanse og operativ beredskapsevne.
Elin Seim, leder av ressursgruppe førstehjelp, er glad for at avtalen er kommet på plass:
– Målet vårt er at alle som i dag har hatt avtaler, skal oppleve at den nye fremforhandlede avtalen gir dem bedre rammevilkår. Det gjelder både økonomisk, men ikke minst også med tanke på kompetanse, kvalitet og pasientsikkerhet.
Faste satser for godtgjørelse
Den nye avtalen inneholder normative refusjonssatser. Disse skal gjelde for beredskapsambulanseoppdrag, oppdrag utenfor vei og bistand ved katastrofer og ulykker. Hensikten er blant annet å sikre rettferdig og lik godtgjørelse, både for Røde Kors og Norsk Folkehjelp, og uavhengig av hvilket helseforetak man tar oppdrag for. Satsene oppjusteres årlig, og følgende satser gjelder for 2025:
Lokale avtaler
Det skal inngås lokale avtaler mellom lokal-/distriktsforening og helseforetak. Disse avtalene skal både spesifisere omfanget av samarbeidet, og være i samsvar med den nasjonale samarbeidsavtalen. Det er laget en egen mal for lokale avtaler, som det anbefales at man benytter. Den blir publisert på Korsveien.
Avvik fra satsene
Dersom lokal- eller distriktsforeningen utfører planlagte og regelmessige oppdrag for helseforetaket, kan man avvike fra satsene og inngå en egen avtale om godtgjørelse. Dette gjelder ved oppdrag som er definert som regelmessige, planlagte tjenester i «daglig drift». Det kan for eksempel være én eller flere faste dager i uken – der beredskapsambulanse eller et annet kjøretøy/fartøy benyttes med utgangspunkt i en fast, tidsavgrenset avtale, herunder suppleringskjøring.
Hva skjer med eksisterende lokale avtaler?
Avtaler som lokal- eller distriktsforeninger allerede har inngått med helseforetak, fortsetter å være gyldige selv om det er kommet en ny nasjonal samarbeidsavtale. Når lokale avtaler skal reforhandles eller inngås på nytt, skal de utarbeides i tråd med den nye nasjonale samarbeidsavtalen.