Afghanistan

Flere trenger humanitær bistand

Krigshandlingene i Afghanistan stanset etter at Taliban overtok makten i 2021. Det pågår en omfattende retur av flere hundre tusen flyktninger fra Pakistan og Iran.

Mange har ingenting å komme tilbake til og Afghanistan står uten et fungerende mottaksapparat. Denne situasjonen gjør at stadig flere trenger humanitær bistand. Samtidig opplever millioner av afghanere dyp fattigdom og sult på grunn av økonomisk kollaps og gjentatte naturkatastrofer.

Krevende sikkerhetssituasjon

Enkeltstående terrorhandlinger fra ulike grupperinger gjør sikkerhetssituasjonen i landet sårbar og uoversiktlig. Det pågår også en omfattende innskrenkning av menneskerettighetene, spesielt for kvinner og jenter.

Økonomisk kollaps og sanksjoner

Den afghanske økonomien har kollapset og er sterkt preget av internasjonale sanksjoner som har pågått i lang tid. Landet opplever også hyppig ekstremvær som flom og tørke, i tillegg til jordskjelv. Ødelagt infrastruktur, matusikkerhet og nød er noen av konsekvensene.

Flere overlappende kriser

Overlappende sikkerhets- og klimakriser har ført til at halvparten av befolkningen i Afghanistan vil trenge humanitær bistand for å overleve. Dette skjer samtidig som den internasjonale bistanden har tørket inn. Ifølge FN er bare 20 prosent av det totale humanitære behovet i landet finansiert.

Kvinners rettigheter under press

Afghanske kvinner står i en spesielt sårbar situasjon på grunn av stadige forbud og påbud som begrenser livene og friheten deres. Høsten 2024 innførte Afghanistan nye dydighetslover som forbyr kvinner å ta utdannelse, skaffe seg arbeid og tjene til livets opphold, samt retten til representasjon i det offentlige rom.

Strenge dydighetslover

Med dydighetslovene ble kvinner underlagt en mannlig verge og mistet bevegelsesfriheten sin. Lovene pålegger også kvinner å dekke seg til, inkludert øyene, og forbyr de å bruke stemmen i nærheten av andre enn familiemedlemmer. Røde Kors følger nøye med på hvordan dydighetslovene påvirker kvinners tilgang til helsetjenester, spesielt for gravide og underernærte kvinner.

Avgjørende at kvinner kan jobbe i helsevesenet

Til tross for disse utfordringene jobber det fortsatt flere hundre helsearbeidere, jordmødre og leger på Røde Halvmånes klinikker og sykehus. Det er avgjørende at kvinner kan fortsette å jobbe i helsevesenet slik at kvinner og barn får den helsehjelpen de har behov for og krav på.

Dette gjør Røde Kors i Afghanistan:

• Norges Røde Kors har jobbet i Afghanistan siden 2002. I samarbeid med Afghansk Røde Halvmåne støtter vi et hundretall helseklinikker over hele landet, inkludert grenseovergangene til Pakistan og Iran. Her er mor-barn-helse et stort fokus. Det jobber rundt 150 kvinnelige leger, jordmødre og helsearbeidere ved klinikkene som årlig behandler rundt 2 millioner pasienter. Tilbudet bidrar til at flere afghanske kvinner og barn får tilgang til nødvendige helsetjenester.

• Sikrer livsviktig helsehjelp: Røde Kors har også etablert flere helsekaravaner i Afghanistan. Disse mobile teamene består av leger, sykepleiere, jordmødre og psykologer. De tilbyr helsehjelp, spesielt rettet mot kvinner og barn, og deler ut nødhjelpsprodukter. Kravanene kan kjøre helt frem dit behovene er størst til enhver tid. 

• Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) har vært til stede i Afghanistan siden 1989. De leverer medisinsk utstyr til regionssykehusene og mobile helseklinikker når kriser oppstår. ICRC bidrar også med fysisk rehabilitering, rådgivning, rettsmedisinsk bistand, kontantstøtteordninger til pasienter, verneutstyr og likposer. Det siste er viktig for at frivillige kan håndtere de døde på en trygg og verdig måte. ICRC støtter også Afghanistan Røde Halvmånes arbeid med oppsporing når familier har mistet hverandre i krig og konflikt.