Generalsekretær Grete: - Jeg elsker denne jobben

- Hei!

- Åi!

Om noen sekunder kan det bli bruk for hjelpekorpset. En guttunge kommer syklende til parkeringsplassen ved Kringsjå skole, han gjør det på ett hjul, på bakhjulet, med forhjulet til værs, sykkelen steiler som en vill hingst, dette er en gammel paradeøvelse for viltre gutter.

Så går sykkelhingsten inn for landing, myk landing, så hjelpekorpset kan holde seg i ro. Det kan ikke generalsekretær Grete Herlofson i Norges Røde Kors. Hun er på besøk i hjembyen Kristiansand og skal følge en BARK-gruppe (Barnas Røde Kors) til en gapahuk i Rosshaven ved Kringsjå skole.

Korps

Fra dette terrenget har Grete andpustne minner. Hun vokste opp i Haumyrheia og var med i Randesund Skolemusikk som gikk i tog til skolen 17. mai. Opp de siste motbakkene måtte korpset spille, men kornettist Grete var ikke alene om å synes at det kunne være nok å puste i bratt terreng, om en ikke også skulle blåse i horn.

Nå går det bedagelig. Anført av aktivitetsleder i BARK-gruppen, Tomas Krågeland, rusler rundt 10 barn og noen voksne rundt dem på en smal sti med tett buskas på begge sider, men verken løver eller tigre har stukket av fra Dyreparken i det siste, så vi er nok trygge.

Blid

Generalsekretæren ser blid ut. Kanskje hun liker jobben sin?

- Jeg elsker den, erklærer hun kontant. Grete har lange dager og leder en organisasjon som driver både i Norge og utlandet, men det er så uendelig meningsfylt å være med i Røde Kors, synes hun. Vi har vært i Norge i 160 år, og nå skal jeg være med i et bittelite vindu av historien. Da må jeg gjøre mest mulig ut av det, poengterer Grete.

Fra 1998 og i 11 år fremover var hun ansatt i Røde Kors, og i fjor gjorde hun altså comeback. Hvorfor?

- Av og til sier jeg at alt jeg kan, har jeg lært i Røde Kors. Mandatet vårt er viktigere enn noensinne, vi skal være nøytrale, enhetlige og universelle; i hele verden nyter vi tillit og når mennesker som ingen andre. I organisasjonen har vi et stort mangfold og en ukuelig tro på at mennesker helst vil hverandre vel.

Utøya

- Du var nasjonal direktør i Røde Kors da det smalt i Regjeringskvartalet og på Utøya. Hva lærte du av det?

- Vi våknet av en dvale og oppdaget at ondskap kan settes i system av én eneste person. Det var et sjokk, og vi skjønte hva utenforskap kan bety. Gjerningsmannen hadde aldri funnet et fellesskap, og det viser at vi må skape arenaer med trygghet og tilhørighet.

- Er ikke mye av vitsen med Røde Kors å bekjempe ensomhet?

- Absolutt. Vi skal være til for andre og for hverandre. Da jeg jobbet i Røde Kors i forrige periode, hadde vi et samarbeid med VG om å bringe sammen folk julaften. De som hadde en ledig plass ved bordet, ringte et telefonnummer, og de som søkte selskap, ringte et annet. 90 prosent av henvendelsene kom fra folk som ville ha en gjest, og omtrent halvparten av dem sa at de satt alene likevel og gjerne ville ha besøk.

Gapahuk

Nå kommer BARK-folget til en gapahuk, der aktivitetsleder Tomas deler ut små finérplater med en åpning i, og noen taustumper.

- Skal vi prøve oss på dobbelt pålestikk?

Generalsekretæren sitter på en stokk ved siden av åtteåringene Bo Sigurd og Ludvig. Sistnevnte var på tre ukers seilferie sist sommer og har håndtert tauverk før. Også Grete forteller at hun er båtvant, men slår det doble pålestikket rundt en kraftig blomsterstengel - det er litt lettere sånn enn gjennom en åpning i finérplaten.

Fellesverket

Under oppholdet i Kristiansand besøkte Grete Herlofson Fellesverket, der hun ble imponert av mangfoldet blant ungdommene og av de frivilliges innsats. Imponert blir hun nå av denne BARK-gruppen, der unger som ikke så lett finner seg til rette i idretten og andre fritidsaktiviteter, får et tilbud der de kan dyrke enkelt friluftsliv og lære litt førstehjelp, alt drevet av frivillige.

Ikke mindre inntrykk gjorde det at Kristiansand Røde Kors har over 900 frivillige, og her møter vi en av generalsekretærens kjepphester:

- Vi må bli flinkere til å invitere folk med. Vi har 130.000 medlemmer, men jeg ser ingen grunn til at vi ikke skulle ha 1.3 million. Det er veldig lett å være enig i det Røde Kors står for, men vi må ikke stille for høye krav. Folk må bidra på det nivået som passer dem.

Beredskap

- Regjeringen har utropt 2026 til Totalforsvarsåret. Hva betyr det for Røde Kors?

- Vi har en enestående rolle i arbeidet med å organisere beredskapen, og oppgave nummer én er å bidra til at flere mennesker lærer seg førstehjelp, i tillegg til psykososial beredskap. Folk må være rustet mentalt for det som kan skje. Hvordan kommer jeg til å reagere, hvordan kan jeg bidra til at samfunnet i en krise bevarer en form for normalitet lengst mulig? Dette er viktig, sier Grete.

Rådene

Å sørge for at flest mulig kjenner egenberedskapsrådene, er også en vesentlig oppgave for Røde Kors-folk, mener hun. Man finner rådene på hjemmesiden til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, men ikke alle kan lese dem, for eksempel enkelte gamle eller innvandrere, og da kan Røde Kors-folk trå til.

- Skaper ikke alt dette snakket om krig og beredskap unødvendig frykt?

- Vi skal tenke på at det er fred i Norge og at vi skal bevare freden. Jo sterkere beredskapen er i lokalsamfunnet, desto mindre attraktive er vi for en angriper. Det samme sier Forsvaret - vi kan ikke bevare freden med kuler og krutt, det gjør vi med folkene som lever i landet.

Karusell

Men nå går det rundt for BARK-gjengen. Turen på en diger karusell, satt sammen av stokker bundet til tau, er et høydepunkt, og vi aner at aktivitetsleder og tømrer Tomas hadde ei øks med i spillet.

- Wiiiiiiii!

Det lyder frydefulle hvin fra passasjerene etter at Tomas har snurret karusellen sakte oppover, før den går raskt rundt og ned. Dermed får generalsekretæren en ny Røde Kors-stjernestund i bagasjen på vei hjem til Oslo.

Et annet minne som lyser sterkt, er dette:

Grete traff en kvinne på norsktrening i regi av Oslo Røde Kors. Denne kvinnen hadde bodd i Norge i halvannet år. Så sier hun til Grete:

- Her snakker jeg for første gang med noen nordmenn som ikke får betalt for det.

Grete kommenterer: - Introduksjonskurs og alt det kommunene kan bidra med, er vel og bra, men vi blir aldri så oljerike at vi ikke trenger frivilligheten.

FAKTA

Grete Herlofson

Hvem:
Generalsekretær i Norges Røde Kors fra 13. oktober 2025.

Karriere:
Kom fra stillingen som generalsekretær i Redningsselskapet. Var inntil da generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening. Fra 1998 til 2014 direktør for den nasjonale avdelingen i Norges Røde Kors.

Utdanning:
Mastergrad i Knowledge management fra Handelshøyskolen BI, Sjefskurset ved Forsvarets Høyskole og Solstrandprogrammet ved Norges Handelshøyskole.

Barndom:
Født i 1969. Oppvokst i Haumyrheia på Søm.

Familie:
Gift med Petter Roland, mor til tvillingene Karen og Marte.