Når mørket faller, står Hjelpekorpset klart

Plaster, ispose, støttebandasje. Får de bein å gå på i kveld?

Å ligge på spikermatte og løpe over glødende kull, er ikke særlig populært i Norge. Men å jogge i syndflod-regn og spøkelsesvennlig mørke, på stier sleipere enn telefonselgere, er noe selvplagerne iblant oss elsker. Akkurat nå legger 252 av dem ut på såkalt nightrun i Baneheia; engelsk er jo så kult.

Til sanitetsvakt har arrangøren leid Kristiansand Røde Kors hjelpekorps. Dette korpset er som brannkorpset, vi vil helst at man får lite bruk for det. Men en av kveldens seks førstehjelpere, Emilie Thuesen, håper de ikke blir helt arbeidsledige, uten at det skjer noe alvorlig.

Håpet hennes skulle bli oppfylt.

Der! Til dundrende musikk, en huiende speaker og røykmaskiner som blåser ut intervallskyer stormer løperne innover i Baneheia, i en runde på seks kilometer, litt av den på sti. Mens de venter på målgang og mulige oppdrag, skysser vi Emilie og operativ leder Jon Arne Jåtun inn i en av de to ambulansene for å forklare seg.

I fem år har Emilie vært med i hjelpekorpset, der hun er styremedlem. I tiden før Tinder møttes hennes besteforeldre Aslaug og Ivar Johannessen i korpset. Ektemannen Henrik traff Emilie på annet vis, men han ville gjerne være mer sammen med kjæresten, så da måtte han bli med i hjelpekorpset

Med det røde korset på brystet har Jon Arne gjort tjeneste i 33 år. Hvorfor? Å lære, å hjelpe og å bidra i samfunnet, oppsummerer han. Noen av oppdragene, som kveldens sanitetsvakt, får korpset betalt for, men medlemmene jobber alltid uten å få én krone i lomma.

Et hendelse som har brent seg fast i både Emilie og Jon Arne, er letingen etter syvåringen Torjus Seland i Lindesnes høsten 2023. At han ble funnet død, var tragisk, men at hundrevis av mennesker stilte opp for å finne ham, gjorde Jon Arne stolt.

Så må vi nevne den gangen Jon Arne i en påske kjørte ambulanse med en svært dårlig hjertepasient fra Bortelid til sykehuset i Kristiansand. Turen tok 50 minutter på bar asfalt, mot normalt halvannen time. Heldigvis gikk det bra med pasienten.

Heldigvis trenger vi ikke å nevne at Jon Arne har kræsjet med snøskuter på Bortelid. Det var flatt lys, og føreren skjønte ikke at han var kommet ut på en vei før det dukket opp en bil. Skuteren traff bakhjulet på doningen, men ingen ble skadet.

Nok snakk, nå ringer telefonen. En løper har skadet seg i terrenget ved Artillerivollen på Grim, og Emilie og Jon Arne kjører for å hente vedkommende. Det skulle vise seg at løperen hadde tråkket over såpass alvorlig at det ble transport til legevakten.

Og nå kommer en mann haltende ut av skogen. Halvveis i løpet gled Alexander Ytterbøl i nedoverbakke på stien der høstbladene skjulte såpeglatte røtter. Overtråkk. Førstehjelperne surrer en ispose fast med støttebandasje, så hevelsen i leddbåndene går ned.

Fire overtråkk og et kjøttsår tok hjelpekorpset seg av før de trodde kveldens tjeneste var slutt. Men så dukker det opp enda et oppdrag. Med mobilen i hånda tusler ei klissvåt jente bort til Røde Kors-gjengen:

- Kunne dere ta et bilde av meg?