«Humanitet er ikke et ord. Det er en handling»

Humanitet i praksis – Rabih bygger trygghet i sitt nye hjem

Når Rabih Costantine snakker om humanitet, gjør han det uten store ord. Han trenger dem ikke. Fortellingen ligger i blikket hans – og i erfaringene han bærer med seg fra et liv som forandret seg mange ganger før han fant et nytt hjem i Norge.

Rabih kom til Kristiansand fra Libanon, et land hvor krig, økonomisk kollaps og politisk ustabilitet har vært en del av hverdagen. I møte med ham blir kontrastene tydelige: fra en fortid preget av usikkerhet til et voksenliv der han nå selv gir trygghet og fellesskap til andre.

I dag er han frivillig i Kristiansand Røde Kors, og en viktig del av aktiviteten for mennesker med minoritetsbakgrunn. Han har vært frivillig siden 2021 og startet i Aktivitet på Asylmottak, og har siden fått flere viktige roller i Røde Kors. I dag møter vi han som frivillig på Internasjonal mannegruppe – en møteplass der menn fra ulike kulturer samles for å dele erfaringer, lære, støtte og bygge et trygt fellesskap.

Det var via Kristiansand Røde Kors han for første gang kjente at han var sett i sitt nye hjem.

– «For meg er internasjonal mannegruppe en trygg og inkluderende møteplass der man kan være seg selv. Vi deler erfaringer, støtter hverandre og lærer å forstå både egne og andres livssituasjoner bedre. Jeg føler meg både sett og hørt – og det betyr mye egentlig.»

– Humanitet betyr å se mennesket først

Når Rabih blir spurt om hva humanitet betyr for ham, svarer han uten å nøle:

– «Humanitet er å se mennesket først – før situasjonen, før problemet, før bakgrunnen. Det handler om respekt, verdighet og en ekte vilje til å forstå. Humanitet er ikke et teoretisk ord. Det er en handling: å være der når noen trenger et medmenneske.»

Han forteller om tiden da han selv kom til Norge – hvordan Kristiansand Røde Kors fikk stor betydning.

– «Jeg møtte mennesker som behandlet meg med varme og likeverd. Det lærte meg hvor mye et enkelt møte kan bety. Og det er den samme tryggheten jeg prøver å gi videre gjennom Røde Kors.»

– Frivillighet bygger broer – begge veier

For Rabih handler frivillighet om mer enn å gi. Det handler også om å høre til.

– «Frivillighet gir gjensidige fordeler. Jeg har fått et nytt nettverk, lært norsk gjennom ekte møter og integrert meg raskere i samfunnet. Og samtidig får jeg stå sammen med mennesker som deler de samme verdiene.»

Han ser også hva frivillighet betyr for andre:

– «Frivillige sprer trygghet og glede til mennesker som står i utfordringer. De bidrar til fellesskap – begge veier. Og frivilligheten gjør at Røde Kors kan gi rask og organisert hjelp der det trengs mest.»

For Rabih henger menneskerettigheter og frivillighet tett sammen.

– «Menneskerettighetene handler om menneskeverd. Frivilligheten gjør at disse verdiene blir levende i praksis. Når frivillige møter mennesker som føler seg alene eller sårbare, så beskytter vi faktisk menneskerettigheter – i nærmiljøet, hver eneste uke.»

På Menneskerettighetsdagen minner han oss om at rettigheter ikke bare gjelder i store, internasjonale konflikter, men også i de små og stille krisene her hjemme.

– «Derfor er frivillighet og humanitet to sider av samme sak. Vi trenger begge for at mennesker skal oppleve verdighet.»

– Sårbarhet ser forskjellig ut i Norge og Libanon

For Rabih er det lett å se forskjellene mellom sårbarheten han vokste opp med og sårbarheten han møter i Norge.

– «I Libanon handlet behovene om det mest grunnleggende: sikkerhet, stabilitet, tilgang til tjenester. I Norge er systemet trygt – men mennesker kan likevel føle seg alene. Ensomhet, psykisk press og det å stå utenfor… det er en annen type sårbarhet, men like alvorlig.»

Han peker særlig på unge som et tydelig eksempel:

– «Mange unge her har alt de trenger materiell sett – men mangler noen å snakke med. Det er en stor utfordring.»

Rabih er én av mange frivillige i Kristiansand Røde Kors som gjør menneskerettigheter til noe helt konkret:

Et blikk.

En samtale.

En trygg møteplass.

En gruppe som gir tilhørighet.

I en verden hvor menneskerettighetene utfordres, både globalt og lokalt, gjør Rabih og andre frivillige det viktigste av alt:

De velger å se mennesket først.