Når et besøk får hale og pote

Dette er siste øvelse på kurset for besøksvenn med hund i Agder Røde Kors.

Snart skal disse ekvipasjene ut på sine aller første besøk. 
Nylig ble åtte nye frivillige med hund ferdig kurset og godkjent som besøksvenner. Sammen med hundene sine er de klare til å møte mennesker som trenger litt ekstra nærhet, trygghet og glede – enten det er på institusjon, i eget hjem eller i møteplasser i nærmiljøet. 
– Vi kaller dem ekvipasjer, forteller en av de tre instruktørene Gry Moen med et smil. – Det handler om samspillet mellom menneske og hund. De skal fungere som et team. 
På dette kurset deltar frivillige fra Lindesnes, Kristiansand, Vennesla og Lillesand. Før de kommer hit, har både hund og eier blitt forhåndsvurdert. Selve kurset går over to helger, med både teori og mye praksis. 

Å lære å se – både mennesket og hunden 

– Det viktigste dere lærer her, er å lese hunden deres, sier Gry idet deltakerne gjør seg klare for øvelser. – Hvis hunden blir utrygg eller stresset, må dere vurdere å trekke dere ut av situasjonen. Logring med halen betyr ikke alltid bare glede. 
Flere nikker gjenkjennende. For Charlotte Hammer fra Kristiansand har kurset gitt henne et nytt blikk på hunden Melissa. 
– Jeg ser henne på en annen måte nå. Jeg forstår signalene hennes bedre, og det gjør meg tryggere når vi skal på besøk, sier hun. 
Deltakerne trener på praktiske ferdigheter de vil møte ute i virkeligheten: å vente rolig ved døra, å sitte tett inntil rullestoler, å håndtere høye stemmer og plutselige lyder. Små ting, men avgjørende for at møtene skal kjennes trygge – både for hunden og for menneskene de besøker. 

Når hunden åpner døra til samtalen 

Kontakt med dyr kan bety mer enn ord. For mange skaper hunden et øyeblikk av ro, et smil eller en historie som ellers kanskje ikke hadde kommet frem. Et besøk med hund kan dempe ensomhet, gi struktur i hverdagen og vekke minner fra et langt liv. 
Kirsten Mosby fra Lillesand er på kurset med hunden Neo. Hun har lenge lett etter en måte å bidra på. 
– Jeg ville gjøre noe som gir mening. Og her føler jeg virkelig at jeg får muligheten til å gi noe tilbake, sier hun. 
Hun forteller at det å ha hund er bra for hennes egen helse – og at det å kunne dele den gleden med andre føles riktig. 
– Neo er en typisk selskapshund. Han er glad i folk og vil veldig gjerne hilse. Jeg ser hvordan det lyser opp hos eldre, og hvordan minner kan komme frem. Det skjer noe i rommet når hunden kommer inn, sier hun. 
Kirsten er også flerspråklig og ser muligheter for å bidra bredt i et lokalmiljø med mange nye innbyggere. – Det fine med dette tilbudet er at det kan tilpasses så mange ulike mennesker og behov. 

Klare for sitt første besøk 

På kursets siste dag øver deltakerne på å gå på besøk i en stuesituasjon. Mange mennesker samlet, hunder som skal finne ro, og frivillige som skal være til stede og oppmerksomme. Instruktørene gir små råd underveis – om avstand, blikk, tempo og pauser. 

Når dagen og kurset er over, deltakere og hunder er slitne, får de beskjeden fra de tre instruktørene: Therese Orskaug, Camilla Sundfjord Stornes og Gry Moen: Alle har bestått! Hundene får Røde Kors‑skjerf rundt halsen, og de frivillige får med seg både stolthet og forventning. 

Nå venter nye møter – nye hender som klapper, nye samtaler som starter, og nye øyeblikk der både mennesker og hunder gjør en forskjell. 

Agder Røde Kors ønsker alle nye besøksvenner med hund lykke til og stor takk til våre frivillige kursinstruktører! Dette er frivillighet i praksis – med varme hjerter, trygg tilstedeværelse og noen ekstra poter som følger med.