Når frivillighet krysser grenser

Med ønske om å gjøre en forskjell

Tre år har gått siden Ana Kartsivadze først meldte seg som frivillig i Røde Kors i Sighnaghi. Sammen med søsteren ønsket hun å bli en del av et fellesskap hvor mennesker deler de samme verdiene - å hjelpe andre, og å gjøre en forskjell.

- Jeg ønsket å bruke tiden min på noe meningsfylt, sier hun.  Å hjelpe mennesker, være del av et fellesskap hvor alle bryr seg om hverandre og hvor alle deler se samme verdiene.

Under pandemien var hun aktiv i arbeidet med å hjelpe eldre. Nå jobber hun mye med førstehjelp, arrangerer aktiviteter og lærer stadig mer om hvordan frivillighet kan endre liv.

Læring på tvers av kulturer internasjonalt i Røde Kors

Når hun forteller om hvorfor hun ville være med på ungdomsutvekslingen i Telavi, smiler hun:

- Jeg ønsker å lære fra andre land og se hvordan frivillige jobber. Det gir oss også en unik mulighet til å praktisere egne evner og ferdigheter. Selv om vi kanskje har ulike metoder, jobber vi for det samme målet: å hjelpe.

 

Hun håper også å kunne besøke Norge en dag for å møte de norske frivillige igjen, oppleve kulturen på nært hold og lære mer om hvordan Røde Kors arbeider der.

- Jeg vil lære mer om deres hverdag som frivillige, og hvordan dere løser ulike oppgaver. Det vil hjelpe meg å utvikle meg både som person og som frivillig, forteller hun.

-Utvekslingen har allerede satt dype spor. Batiashvili Kakhaberi bryter inn og beskriver den som en opplevelse som har endret livene deres. De har fått styrket språkferdigheter, fått nye perspektiver og kommet tettere på mennesker de ellers aldri ville møtt.

- Selv om det er fysisk avstand mellom landene våre, har vi kommet nærmere hverandre. Vi har lært hvordan Røde Kors lever i praksis i Norge og hvordan frivillighet kan se ut i ulike kulturer, men likevel bygge på de samme verdiene, sier han.

Et møte mellom frivillige - og mellom verdener

For norske Sunniva Aksnes fra Søgne Røde Kors har frivilligheten vært en del av livet så lenge hun kan huske.

- Hele familien min har alltid vært engasjert i Røde Kors. Da jeg selv ble gammel nok, føltes det både riktig og viktig å bli frivillig, forteller hun.

I dag er hun aktiv i hjelpekorpset, både hjemme i Søgne og som student i Sandnes. Gjennom Røde Kors har hun fått venner for livet, tilegnet seg kunnskap, og fått oppleve sterke møter med mennesker.

Da hun fikk sjansen til å delta på ungdomsutvekslingen til Georgia, nølte hun ikke:

- Jeg tenkte at dette er en opplevelse for livet – og det hadde jeg helt rett i! Jeg har lært masse, fått nye venner, og opplevd en ny kultur. Det å møte ungdom fra et annet land som brenner for de samme tingene, var utrolig inspirerende.

Sunniva og Ana kommer fra ulike hjørner av Europa, men deler en felles drivkraft - ønsket om å hjelpe.

- Det som forener oss, er verdiene. Det å se hvordan vi alle, uansett hvor vi bor, ønsker å bidra, gjør meg stolt av å være frivillig, sier Sunniva.

Frivillighet som drivkraft for endring

Utvekslingen mellom Georgia og Norge handler om mer enn kunnskap og erfaring - det handler om å bygge broer.

- Jeg håper samarbeidet fortsetter å skape sterke møter mellom mennesker på tvers av grenser, sier Sunniva. Vi lærer så mye av hverandre, og blir sterkere - både som frivillige og som organisasjon.

Hun håper også at ungdommene fra Georgia får muligheten til å besøke Norge.

- Jeg tror det hadde vært utrolig fint om de fikk oppleve frivillighet i Norge, slik vi har fått se deres hverdag.

For Ana og de andre georgiske deltakerne er det nettopp det som er målet: det handler om å dele erfaringer, forstå hverandre bedre og bygge vennskap som varer.

- Når folk ser hva vi gjør, vil de forstå at frivillighet er en mulighet til å vokse, sier hun. 

Frivillighet som forandrer liv

Røde Kors har alltid vært bygget på fellesskap og engasjement. Gjennom prosjekter som dette viser unge frivillige at solidaritet ikke kjenner grenser.

Sunniva oppsummerer det slik:
- Jeg tror det finnes en aktivitet for alle. Det viktigste er å tørre å ta kontakt, møte opp, og være nysgjerrig. Når man først blir en del av fellesskapet, får man så mye tilbake. Og kanskje er det nettopp det som er kjernen i frivillighet - at når mennesker møtes for å hjelpe, forandres ikke bare verden rundt oss, men også oss selv.