Noen tanker om å være besøksvenn

Vi fortsetter å feire 70 års-jubileet til Besøkstjenesten ved å vise frem noen av våre 200 frivillige. Besøksvenn Fredrik Stang har vært med siden 2016 og besøker en hjemmeboende eldre mann. Her forteller han litt om sine opplevelser som besøksvenn.

Etter 3 år som besøksvenn vil jeg gjerne dele noen tanker ut fra mine erfaringer.

Utgangspunktet for å engasjere meg bl a var innlegg i aviser og det jeg hadde hørt om at mange eldre i dagens samfunn har varierende kontakt med familie og at nettverket med årene blir stadig mindre og etter hvert nesten blir borte. Dette fører til opplevelse av isolasjon og ensomhet og reduserer livskvaliteten for mange eldre. Enten det er personer som bor på institusjon eller privat.

I min livssituasjon som pensjonert har jeg hatt større mulighet til å være besøksvenn, det er ikke snakk om mere enn et par timer i uken. Uansett om man er i jobb eller er pensjonert, det dreier seg om hva man vil prioritere å bruke tiden på. For meg har dette vært meningsfylt. Det er et lite bidrag til samfunnet, samtidig som jeg opplever at besøkene betyr mye for besøksverten.

Jeg har hele tiden vært bevist min rolle, jeg tenker at jeg først og fremst en samtalepartner og en støtte for besøksverten og det er rett og slett snakk om å være et medmenneske. Lytte og ha en forsiktig tilnærming og være åpen for ønsker og behov. Og, viktigst av alt, med respekt og toleranse for at mennesker er forskjellige. Det ligger en forpliktelse i å være besøksvenn, det skjer av og til at det ikke passer, da prøver vi å finne en annen dag. Det er greit at besøksverten bor i samme området i kommunen, men litt fleksibel kan man jo være på dette. 

Besøkstjenesten illustrasjonsbilde kopp.png

Jeg opplever at det er svært viktig at man har noen felles interesser. Jeg tror ikke en evt aldersforskjell har noe særlig å si. I tillegg til felles interesser, vil det jo alltid være avgjørende med god kjemi, noe som selvfølgelig kan være vanskelig å forutse. Min opplevelse og det jeg hører rundt, er at de fleste ønsker besøksvenn av samme kjønn. Men her vil det sikkert være en del unntak fra regelen.

Jeg fulgte 4 introduksjonskurs for å få sertifisering som besøksvenn. Disse kursene gav meg nyttig kunnskap som har gjort at jeg har følt meg tryggere på å takle en situasjon. Det ligger en personlig utvikling i disse kursene. Det ligger også ikke minst en personlig utvikling i oppgaven som besøksvenn. Selv opplever jeg at jeg drar for å besøke en venn, selv om utgangspunktet er oppdrag for Røde Kors. Det er jo også en målsetting at det er mest mulig gjensidighet i dette, men dette vil jo variere med funksjonsnivået til besøksverten.

Jeg har svært gode erfaringer med å jobbe som besøksvenn og vil anbefale dette til andre. Jeg har erfart at det er flest kvinner som er besøksvenner. Dette burde være like aktuelt for menn, det er fint å bli kjent med et menneske og å oppleve at det gjør en forskjell. Og jeg har som nevnt erfart at mange mannlige besøksverter ofte foretrekker en mannlig besøksvenn.

Det er snakk om å sette av litt tid i uken, og det handler om å gi og få gjennom møte med et medmenneske.

 

Skrevet av: Fredrik Stang

Vi bruker informasjonskapsler til å forbedre din brukeropplevelse og for at vi skal forstå hvordan du bruker våre nettsider. Personvernregler