- Hjertet mitt er i Røde Kors
Hverken Ann Elisabeth Kroken eller May Ljungqvist hadde forventet å bli æret for sin innsats i Røde Kors over flere tiår. Overraskelsen og gleden var derfor stor da de ble tildelt Æresmedlemskap.
Det er ikke hvem som helst som får slike høythengende utmerkelser i lokalforeningen sin, men så disse to damene slettes ikke hvem som helst heller. De har lagt ned time eller time, hver uke, hvert år, og nå også i flere tiår for lokalsamfunnet sitt i Moelv i Ringsaker.
Imponerende oppramsing
For Ann Elisabeth var Røde Kors en døråpner inn i lokalsamfunnet da hun kom flyttende fra Bodø på 90-tallet. Hun startet opp Barnas Røde Kors i 1997 og med kun et lite avbrekk på grunn av ugunstige arbeidstider, så har Røde Kors-arbeid stått i kalenderen hver uke siden da. Hun har holdt på med Barnas Røde Kors, Ferie for alle, besøkstjeneste, følgetjeneste, våketjeneste, beredskapsvakt, norsktrening, vaffelkafe og seniorferie.
- Det gir meg veldig mye å være frivillig i Røde Kors. Spesielt å delta på seniorferie. Det ligger veldig høyt, fordi de eldre er så takknemlige. Det er så koselig å være med. Det samme gjelder Ferie for alle. Nå har jeg nettopp vært på vinterferieopphold på Spidsbergseter, det var veldig hyggelig. Våketjenesten vil jeg også trekke frem. Det er viktig å kunne bidra for å hindre at noen ligger og er redd eller ensom den siste tiden sin.
- Hvis jeg tenker på alle de timene jeg har vært frivillig, så har jeg fått mye mer enn jeg har gitt, forteller Ann Elisabeth Kroken.
May Ljungqvist startet som frivillig for flyktninger i 2006. Siden da har hun holdt på. Lista over aktiviteter hun har vært eller er engasjert i, er ikke av det korte slaget. Flykningguide, norsktrening, hyggekvelder for eldre, kvinnekafe, Barnas Røde Kors, beredskapsvakt og tillegg har hun vært leder i Ringsaker Røde Kors i mange år.
- Jeg hadde aldri fått så mange venner og opplevd så mye hvis det ikke hadde vært for engasjementet mitt i Røde Kors. Den kompetansen jeg har fått er også verdifull.
Hva tenker du om alle de menneskene du har møtt på din Røde Kors-vei, som du har hjulpet?
- Mange har blitt mine venner. Folk som jeg møtte på mottak i 2006 holder fortsatt kontakten med meg. Det er spennende og givende å være en bit av livet til så mange.
- Flyktninger er livet mitt og hjertet mitt er i Røde Kors, avslutter May Ljungqvist.