Vis bildetekst
«Så nydelig dere synger. Her er det på tide å lage et kor på sikt!»
Denne uken var det allsang, juletoner og harpeglans på seniorkafeen Kraftverket.
Det er tirsdag formiddag på Røde Kors-huset, som holder åpent for seniorer hver uke hele året. Lukten av kaffe, kake og pølser ligger i rommet, og førjulsstemningen har allerede festet grep rundt bordene der folk sitter tett sammen.
Musikkterapeuter fra Griegakademiet
I dag er det julekonsert, og det er to musikkterapeuter fra Griegakademiet som står for tonene: Sanger Guri Dypvik og harpist Marija Kadovic.
Marija kommer inn med instrumentet sitt – stort, elegant og akkurat litt upraktisk.
«Det er ikke så vanskelig å komme seg rundt med en harpe. Man må ha en litt stor bil, en sjåfør og en veldig grei ektemann,» sier hun og ler.
Harpen hennes har 47 strenger og syv pedaler. Hun forklarer det med et smil og et bilde som får flere av deltakerne til å nikke gjenkjennende.
«Harpe er egentlig en fin kombinasjon mellom piano og gitar. Hvis de to skulle fått et barn, tror jeg det ville blitt en harpe,» sier hun.
Guri og Marija serverer både Jakob Sande og Alf Prøysen, klassiske julesanger og rene harpeverk som fyller rommet med en nesten høytidelig ro. Mellom sangene får publikum delta – noen med utdelte instrumenter, andre bare ved å synge med.
«Så nydelig dere synger. Her er det på tide å lage et kor på sikt,» slår Marija fast.
Ikke forskjell på høy og lav
Ola Henry, som sitter tett sammen med gjengen ved et av langbordene, følger engasjert med.
«Det er veldig givende å være her på Kraftverket. Jeg synes det er mye selskap i folkene her og god atmosfære. Her er det ikke forskjell på høy og lav. Kraftverket er et veldig inkluderende sted,» sier han.
Ved nabobordet sitter Svein og Per, sammen med Tone og Tor. De har allerede tatt hver sin pølse og et godt stykke sjokoladekake.
Per peker på harpen.
«Det er spennende med harpe. Han skal ha det i begravelsen sin,» sier han og nikker mot Svein.
Svein humrer.
«Dette er årets første julekonsert for oss,» sier han, mens han legger servietten pent sammen.
- Ønsker oss fred på jord
Stemningen er både munter og ettertenksom. Når vi spør hva folk ønsker seg til jul, sitter svaret løst.
«I år ønsker vi oss fred på jord,» slår gjengen fast nesten i kor.
Per legger til, tørt og med glimt i øyet:
«Det er ikke sikkert det blir det, så for sikkerhets skyld har jeg kjøpt noen frimerker til meg selv.»
Latteren ruller rundt bordet før harpen igjen tar ordet – og førjulen, for et øyeblikk, kjennes helt enkel og helt nær.
Til tross for delvis glatt holkeføre i Bergen, var det som vanlig fullt hus på Kraftverket på denne aller siste tirsdagen i november. Og det er ikke så rart, for dette er en seniorkafé med det som antakelig er verdens greieste frivillige. I døren står Minka og stråler, deler ut klemmer og forteller små røverhistorier til gjestene.
«Kraftverket er blitt mitt andre hjem. Vi har så fine gjester også. De gir oss så mye,» sier hun.
