Frivillige i Nettverk etter soning i Bergen Røde Kors møttes denne uken på BRO 2022. Vis bildetekst
Frivillige i Nettverk etter soning i Bergen Røde Kors møttes denne uken på BRO 2022.

«Hvis du har sittet i fengsel i åtte år vet du ikke hvordan du skal kjøpe billett på Bybanen. Du aner kanskje ikke hvordan man bruker en smarttelefon.»

Gode samtaler, deling av erfaringer og ros fra fengselspresten. Forrige uke var det Røde Kors-samling for frivillige i Nettverk etter soning og en rekke andre aktiviteter.

Forrige uke kom vi endelig i gang med samling og kurs igjen. Denne våren er det BRO 2022 (Bergen Røde Kors Opplæring) som står på programmet, hvor vi bygger bro mellom aktiviteter, lokalforeninger og frivillige. Vårens kursprogram er bredt, og i helgen sto «Tør du å lytte?», Fellesverket-kurs og fagsamling for Leksehjelp på agendaen. Vi fortsetter til helgen med «Samtale ved selvmordsfare» og fagsamling for Døråpner, samt gjennomgang av Røde Kors-prinsippene.

Men aller først ut var samling for Nettverk etter soning (NES). For endelig kan vi møtes igjen. Og det er fruktbart, altså. Fengselsprest Carina Østensen Søfteland var et veldig verdifullt tilskudd på NES-treffet, men det var også alle de gode samtalene mellom våre fantastiske frivillige.

Tilbake til livet og samfunnet

Nettverk etter soning er et tilbud til tidligere straffedømte som er på vei tilbake til et nytt liv. Vi oppretter én-til-én-koblinger med Røde Kors-frivillige som fungerer som et medmenneske og en støtte i overgangsperioden.

– Jeg har brukt mye tid på å finne balansen mellom å være en mentor, coach og medmenneske. Det viktigste for meg er å få hjelpe. Jeg synes det er veldig kjekt at vi har et samfunn som fungerer. Jeg vil at de skal komme ut av fengsel og ha en sjanse. Ikke at de skal havne tilbake til narkotika og kriminalitet. Det er jo det beste for samfunnet også. Det er en logikk i dette som er veldig enkel for meg, sier Arne Sivertsen, som er frivillig i Bergen Røde Kors.

– Vi har jobbet mye med å skape rutiner. I fengselet er alt en rutine, men ute er det ingen som forteller hva som skal skje. Og så snakker vi om at livet faktisk er dritkjedelig innimellom. Sånn er det jo for alle. Alle sin hverdag er kjedelig. 

Hva er egentlig normalt?

Normalitetsprinsippet er et viktig prinsipp i straffegjennomføringspolitikken. Dette var et tema på NES-samlingen. 

– Det er jo for eksempel sånn for innsatte at de får bare ett måltid servert for dagen. Det er ikke som på amerikansk film, med svære messer der de bare forsyner seg. De får 70 kroner dagen, handler og må planlegge uken. De lager maten sin selv på kjøkkenet. Det er det som er normaliteten, sier koordinator i Røde Kors, Jan Bjørgo.

Men hva er egentlig «normalt» når man kommer ut fra en lang soning?

– Normalitetsprinsippet har sine begrensninger. Hvis du har sittet i fengsel i åtte år vet du ikke hvordan du skal kjøpe billett på Bybanen. Du aner kanskje ikke hvordan man bruker en smarttelefon. En tidligere innsatt fortalte meg hvor håpløst det var da han skulle klippe seg, for da ble han bedt om telefonnummer. Han hadde jo ikke telefon. Sånt er jo en liten bagatell, men han følte seg som en taper, sier Røde Kors-frivillig Atle Sundøy.

NESBRO
Endelig kan vi møtes fysisk igjen. Gode samtaler og erfaringer sto på agendaen blant de frivillige på NES-samlingen på BRO 2022.

Han jobber også med NES sitt gjeldsprosjekt. Frivillige hjelper innsatte som sliter med gjeld og dårlig økonomistyring med å få kontroll.

– Vi kom blant annet i mål med en i forrige uke. Nå har han et opplegg og en nedbetalingsplan som gjør at han vil være gjeldfri om to og et halvt år. Det er veldig kjekt. Det er jo sånn at så lenge de sitter inne, så er de jo litt beskyttet. Men når de kommer ut, da kommer jo kreditorene, sier Sundøy.

Det er i skjæringspunktet her de NES Gjeld-frivillige jobber, for åtte av ti innsatte har økonomiske utfordringer.

– Vi etablerer først relasjonen og blir et lag. Så forteller de hvordan alt er, hvordan de henger sammen, hvordan de er kommet i denne situasjonen. Så får de hjemmelekser. De må fylle ut skjema, lage en oversikt over hvem som eier gjelden og prøve å bidra til at vi får en oversikt. Men noen ganger kommer de jo tilbake med en pose uåpnede konvolutter. Da må vi hjelpe til med sorteringen, sier Sundøy.

Ikke de og oss, men vi

Ørjan Hammersland er også Røde Kors-frivillig i NES. Hans perspektiv er at vi ikke må se på de innsatte som de og oss, men vi.

– Det er viktig å være ydmyk, men samtidig tydelig. Det er forskjell på å høre og å lytte. Man må skape en relasjon som gjør at de skjønner at «han vil meg vel, han vil gjøre meg god», sier han.

Sammen med de frivillige var også fengselsprest Carina Østensen Søfteland. Hun snakket om sine møter med de innsatte og hvordan hun oppfatter dem. 

– De innsatte er en veldig mangfoldig gruppe. De er høyt utdannet, lavt utdannet, gamle, unge, kvinner og menn. Har du møtt én, så har du møtt én, understreker hun.

NESbro20223
Fengselsprest Carina Østensen Søfteland roste de Røde Kors-frivillige for jobben de gjør.

Gir løslatte en sjanse

Søfteland roser Røde Kors sine frivillige for ambisjonen om å gi løslatte en sjanse til å øke livsmestringen.

– Det dere gjør er kjempeviktig, for dere myndiggjør personer. Dere sier at «dette kan du få til og vi skal være støttespillere». Det er utrolig viktig. Jeg har tro på at dere vil klare det, men man må være bevisst på hvordan man er en positiv ressurs uten at noen føler seg mindreverdig, skamfull og ubrukelig. 

– Det er viktig å tenke på hvordan gode møter etableres, hvordan et møte mellom to mennesker blir godt. Det finnes ikke noe fasitsvar, men man må møte dem uten å være en bedreviter. Det handler om åpenhet, ærlighet og hva vi tenker om menneskeverdet. Det er dere gode på, sier fengselspresten.