Da venninnen skulle ha utdrikningslag, hadde ikke Hilde råd til å være med
Hun valgte å stå frem og fortelle om livet med vedvarende lavinntekt. – Å snakke om fattigdom er så tabubelagt.
I august i fjor ble Hilde (35) intervjuet av NRK. Da fortalte hun åpenhjertig om hvordan det er å leve med vedvarende lavinntekt som alenemor. Responsen i etterkant har vært massiv, forteller hun.
– Jeg er veldig glad for at jeg sto frem, for nå trenger det ikke å være en overraskelse lenger. Flere har ønsket å hjelpe oss med klær, mat og opplevelser, og jeg har kun fått fine tilbakemeldinger. Jeg fortalte om hvordan det er å være fattig fordi jeg vil vise at det faktisk finnes fattigdom også i Norge.
Over hundre tusen barn vokser opp i en familie med vedvarende lavinntekt.
– Å snakke om fattigdom er så tabubelagt. Mange er nok redde for å bli sett ned på av samfunnet. Men jeg har lært meg å leve med det, jeg synes ikke synd på meg selv, selv om man skulle ønske at situasjonen var en annen, sier Hilde.
Reiste på gratis ferie med Røde Kors
Hun husker første gang eldstesønnen spurte henne om de var fattige, og hun måtte svare ja.
– Men han er så grei, nå spør han ikke om å få ting på butikken fordi han vet og forstår.
Blant årsakene til at hun valgte å stå fram i NRK og fortelle om situasjonen sin, var for å få flere til å tørre å be om hjelp slik som hun har gjort, forklarer hun.
– Det er ikke alltid ungene kan være med på ting på grunn av økonomien. Da blir det fort litt ensomt. Å være med på fotballaget var altfor dyrt, jeg måtte lånt av noen hvis han skulle få være med. Jeg tok mot til meg og spurte om de hadde en ordning for barn med foreldre som har dårlig økonomi.
Røde Kors arrangerer Ferie for alle, et tilbud om en gratis ferieleir for familier som lever med vedvarende lavinntekt. Det har Hilde og guttene hennes vært med på flere ganger.
– Det er et fantastisk tilbud, som gir oss en unik mulighet til å finne på noe i ferien sammen, sier hun.
– En ond sirkel
Det viktigste for Hilde er at barna hennes skal få de samme mulighetene som andre, men hun har selv kjent på hvordan økonomien kan begrense det sosiale.
– Med en gang du når det fattighetsmerket, idet du når følelsen av å ikke strekke til, da blir du ensom. Du er redd for å ikke klare å betale regninger og ikke ha mat nok på bordet, eller å ikke klare å feire bursdagen til ungene eller ta del ta del i andres bursdager fordi du ikke har råd til gaver.
Hun forteller at hun ikke kunne være med i utdrikningslaget til en venninne. Det ville blitt for dyrt.
– Man blir ensom. Da blir du utelatt fordi de vet at du ikke har nok penger, men man vil jo gjerne ha invitasjonen uansett. Det blir en ond sirkel, sier Hilde.
Frivilligheten ble en møteplass
Hilde har sykdommen lipolymfødem, en sykdom som får fettceller til å hope seg opp i kroppen. Hun kan derfor ikke jobbe hundre prosent. Men hun er frivillig i KIL Fond Bergen og omegn, en organisasjon som deler ut matkasser.
– Jeg fikk så mye forståelse da jeg kom for å hente min første matkasse. Å være frivillig blir min måte å gi noe tilbake. Det er fint å møte likesinnede, på en plass hvor du føler at ingen ser ned på deg, forteller hun.
Det er nemlig veldig sosialt å være frivillig, mener Hilde.
– For meg, som tidligere bare satt hjemme, var det noe helt nytt å komme der og møte mange nye folk.
Tidligere jobbet hun på FotoKnudsen, hvor hun stortrivdes, forteller Hilde.
– Jeg hadde mye energi og var aktiv. Fra det til den jeg er i dag, så kjenner jeg meg ikke igjen. Helt ærlig, så er det en stusselig hverdag. Jeg er ensom, ikke bare fordi jeg er alene, men fordi jeg ikke alltid orker å være sosial.