Over dobbelt så mange med høy inntekt har beredskapslager enn de med lav inntekt

Dårligst stilt hos de med lav inntekt

Over dobbelt så mange med høy inntekt oppgir at de har fullt beredskapslager, enn de med lav inntekt. Og blant de med lav inntekt, er plass og økonomi hovedgrunnene til at de ikke prioriterer dette.

- Det er en bekymringsverdig tendens at jo lavere inntekt du har, jo mindre sjanse er det for at du har et beredskapslager. Økonomi og plassmangel ser ut til å være barrierer for Oslobefolkningens egenberedskap. Vi må jobbe for at disse barrierene ikke står i veien for folks evne til å ivareta seg selv under en krise, sier daglig leder i Oslo Røde Kors, Astrid Solberg.

Viktigheten av fellesskap i krise

En av fem oslofolk oppgir at de ikke har beredskapslager på grunn av plassmangel. Likevel mangler 77 % en beredskapsvenn å støtte seg til i krisetider.

Oslo er en by hvor mange bor i små leiligheter. Ikke alle har mulighet til å lagre alt som anbefales.

- Desto viktigere er det at man allierer seg med en nabo eller venn som kanskje har noe du mangler. Det er lettere å komme seg gjennom en krise sammen, enn alene. Egenberedskap er også å ha et fellesskap, vite hvem man kan kontakte og ha et nettverk, sier Solberg.

Halvparten har noe på plass

Halvparten av de spurte i Oslo mener det er stort behov for å ha eget beredskapslager på plass. Og over 50 % sier de har noe egenberedskap på plass, selv om de ikke har fullt beredskapslager.

- Dette viser at opplysning og informasjon hjelper. Folk har fått med seg at det er viktig å kunne klare seg selv ved en krise. Men vi har en vei å gå for at alle, uavhengig av hvor de bor eller hvor mye de tjener, står rustet til å klare seg selv i syv dager, avslutter Solberg.