Likestillingen stopper ved fengselsmuren
Kvinner er i mindretall i norske fengsler og får ofte et dårligere tilpasset tilbud enn menn. Søndag markerer 70 kvinner med soningsbakgrunn kvinnedagen hos Nettverk etter soning på Sandaker i Oslo.
– Kvinner utgjør bare fem til seks prosent av de innsatte i norske fengsler. Når et system er laget for flertallet, får mindretallet ofte et dårligere tilbud. Det rammer kvinnelige innsatte og skaper ulike soningsforhold, sier Erlend Wærum, teamleder i Nettverk etter soning Oslo Røde Kors.
Markerer kvinnedagen med samling
70 kvinner med soningsbakgrunn er invitert til brunch på Røverkaffe kafé i Nettverk etter sonings lokaler på Sandaker på selve kvinnedagen.
– Vi ønsker å sette søkelys på situasjonen for kvinner i fengsel. Mange soner under dårligere vilkår enn menn, forteller Wærum.
Mindre tilgang til aktiviteter og arbeid
Sivilombudet har tidligere påpekt at kvinner ofte har dårligere tilgang til aktiviteter, arbeidstrening og egnede fellesrom. Dermed blir soningsforholdene i praksis ikke likeverdige.
Samtidig viser statistikk at kvinner i fengsel oftere har opplevd traumer, vold og psykiske helseplager. Riksrevisjonen har også kritisert helsetilbudet i norske fengsler for å være for svakt. Dette rammer kvinner med sammensatte behov ekstra hardt.
Soner oftere langt fra familie
Det finnes få fengsler med kvinneplasser i Norge. Mange kvinner må derfor sone langt fra hjemsted og barn. Det gjør det vanskeligere å holde kontakt med familie og nettverk. Slike relasjoner er viktige for å lykkes etter løslatelse.
– Likestilling stopper ikke ved fengselsmuren. Når soning skal forberede mennesker på livet etter løslatelse, må tilbudet være likeverdig og tilpasset den enkeltes behov. I dag soner kvinner ofte under dårligere vilkår fordi de er i mindretall. Det er verken rettferdig eller god kriminalomsorg.
Risiko for mer isolasjon
Få plasser kan også føre til mer isolasjon. I noen tilfeller blir kvinner plassert på et høyere sikkerhetsnivå enn dommen tilsier, fordi det ikke finnes andre tilgjengelige plasser.
– Et rettferdig samfunn måles i hvordan vi behandler de mest sårbare. Soningen må styrke muligheten for et lovlydig liv etter løslatelse – ikke forverre helseproblemer og sosiale utfordringer, avslutter Wærum.