Slutt for blodgivertjenesten i Røde Kors
Etter 45 år er siste dråpe tappet. Tappingen i Egersund denne uken markerte slutten på desentralisert blodgivertjeneste i Røde Kors.
![Blodgiver Egersund Røde Kors](/globalassets/_distrikt-og-lokalforeninger/dk-rogaland/_bilder/bilder-artikler/artikler-2024/2024-12-17-blodgivertjenesten-egersund-1_nett.jpg?width=590&quality=90)
På Egersund sykehus tok Røde Kors-frivillige og sykepleiere imot lokale blodgivere en siste gang. Tre tirsdager i måneden de siste 20 årene har de tatt imot de som vil gi av blodet sitt.
God stemning
Frivillig ønsker velkommen, holder kontroll på hvem som kommer, og sørger for at giverne fyller ut skjema, blir intervjuet av sykepleier, får på seg «blåsokker» og spriter hendene før de vises inn på tapperommet. Etterpå passer de på at giverne får i seg drikke og får med seg premie hjem.
Det er tydelig at frivillige og sykepleiere har det kjekt sammen og at giverne trives. I tillegg til å gi livsviktig blod, har det vært gode samtaler og en fin atmosfære rundt. Turid Mong har vært med som frivillig siden 2005.
– Det har vært meningsfullt og givende arbeid. I tillegg har det vært kjekt. Nå lurer jeg på hva jeg skal finne på på tirsdagsettermiddagen, sier hun.
![Blodgivertjeneste Egersund Røde Kors frivillige](/globalassets/_distrikt-og-lokalforeninger/dk-rogaland/_bilder/bilder-artikler/artikler-2024/2024-12-17-blodgivertjenesten-egersund-4_nett.jpg?width=590&quality=90)
Mong minner om at det har vært mange som har bidratt. Både sykepleierne som har tappet, frivillig som har vært på tappestasjonen og ordnet logistikk, de som har rekruttert givere og alle som har gitt blod.
– Vi har hatt helt fantastiske givere som har gitt gang etter gang, og som er like blide og alltid positive. Jeg kommer til å savne den gode stemningen, sier hun.
Siden oppstarten har det vært med på store endringer med nye skjemaer og kontroller. Spesielt berømmer Mong de som klarte å holde tappingen oppe under pandemien.
Flere av blodgiverne har også vært med siden oppstarten, blant annet Tove Solli. At det har vært mulig å gi blod i nærmiljøet har gjort det enkelt. Hun oppfordrer alle som kan, til å gi blod.
– Det er mangel på blod, og det som er et lite offer for meg kan bety mye for andre. Da tenker jeg hvorfor ikke, sier hun.
![Blodgivertjenesten takk](/globalassets/_distrikt-og-lokalforeninger/dk-rogaland/_bilder/bilder-artikler/artikler-2024/2024-12-17-blodgivertjenesten-egersund-10_nett.jpg?width=590&quality=90)
45 år med blodtapping
På slutten av 1970-tallet var det stort behov for plasma i Norge, og det ble startet et prosjekt med desentralisert blodgiving i Rogaland. Etter planlegging og opplæring, var det oppstart høsten 1979.
Siden har Rogaland Røde Kors samarbeidet med blodbanken i Stavanger om denne unike tjenesten. Blodgivere i distriktet har kunnet gi blod lokalt på kveldstid. Det har betydd økt total blodtilgangen til sykehuset. Det har økt blodberedskapen, og å være selvhjulpen var unikt.
– Hvis det skjedde noe på sykehuset, så kunne de trykke på knappen. Da hadde vi lokaler, tappere, utstyr og givere her. Beredskapsmessig var det veldig bra, sier Torbjørn Hognestad som var med i prosjektet fra starten av.
![Torbjørn Hognestad og Randi Listøl Thu](/globalassets/_distrikt-og-lokalforeninger/dk-rogaland/_bilder/bilder-artikler/artikler-2024/markering_blodgivertjenesten_torbjorn-og-randi.jpg?width=590&quality=90)
Lokale Røde Kors-foreninger på Bryne, Kverneland, Nærbø og Egersund har sørget for tapping i distriktene. En kort stund var det også tapping på Karmøy, men transporten til sykehuset i Stavanger (før Rennfast) ble for krevende.
Etter tapping ble hver pose med blod lagt på kjøling. Etter en til to timers tapping ble første forsendelse kjørt til blodbanken i Stavanger, og overlevert registrert blodbank-tekniker.
Pandemien satte en stopper for tapping på Kverneland og Nærbø, og Bryne sluttet av i fjor sommer. Siden er det bare Egersund og Dalane Røde Kors som har tappet. Også her er det nå snart slutt, og fra neste år overtar en mobil enhet fra sykehuset.
– Den mobile enheten har fungert veldig godt i andre områder, og vi er sikre på at det vil bli en suksess i Egersund også. Dette er en spennende mulighet som gjør det enklere å bidra, sier Gunn Kristoffersen som er avdelingssjef, avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Helse Stavanger HF.
Klapp på skulderen
Røde Kors har hatt både ansatte sykepleiere (til å gjøre selve tappingen) og frivillige (som rekruttering av blodgivere, vertskap og sjåfører) som hvert år har bidratt på tappestasjonene. Mellom 25 og 30 personer har hvert år stått på. For noen uker siden ble alle som har bidratt gjennom årene hedret med en middag på Bryne. Der takket nestleder i Rogaland Røde Kors, Egil Nevland, for innsatsen.
![Takker](/globalassets/_distrikt-og-lokalforeninger/dk-rogaland/_bilder/bilder-artikler/artikler-2024/blodgivertjenesten_egil-nevland_nett.jpg?width=590&quality=90)
– Dere kan klappe dere selv og sidemannen på skulderen for innsatsen dere har lagt ned. Blodet dere har samlet inn, har reddet liv. Vi har holdt på i en mannsalder, og nå er en æra over, sa nestleder i Rogaland Røde Kors, Egil Nevland.
Desentralisert blodgivertjeneste i Rogaland Røde Kors
Totalt 74.353 blodposer (a 450 ml) er tappet på de desentraliserte stasjonene i Rogaland siden 1979 frem til i dag.
Røde Kors på Bryne, Kverneland, Nærbø, Egersund, Karmøy har hatt denne viktige oppgaven.
På det meste ble det tappet nesten 3000 poser i året (2013).
Egersund kom med i 2005. På det meste ble det tappet 1000 poser blod her årlig.
Røde Kors har hatt både ansatte sykepleiere (til å gjøre selve tappingen) og frivillige (som rekruttering av blodgivere, vertskap og sjåfører) som hvert år har bidratt på tappestasjonene.
Det har vært tett samarbeid med Blodbanken i Stavanger, som har kvalitetssikret og kontrollert at prosedyrer ble fulgt.
Blod
Halvparten av oss vil trenge blodprodukter i løpet av livet, og alt blodet må gis. For eksempel transplantasjoner og kompliserte fødsler er helt avhengig av tilført blod.
Blod fra blodgivere redder liv, og forbedrer helsen og livskvaliteten hos mange pasienter hver dag.
Blodgivere er en viktig samfunnsinnsats og en viktig del av styrkingen av blodberedskapen i Norge.
Det er alltid et behov for flere blodgivere, både fordi noen faller fra eller ikke lenger kan gi.
Røde Kors Blodprogram er en aktivitet i Røde Kors der formålet er å rekruttere blodgivere til landets blodbanker. Les mer på giblod.no