Bildet viser mange mennesker på en plass. det er snøvær og mørkt. De har på hjelpekorps-vester. Vis bildetekst
Hjelpekorpslaget samlar seg etter vellykka leiteaksjon. Foto: Tor Åge Dale/Røde Kors

Mange leiteaksjonar

Den siste uka har det vært fleire leiteaksjonar i Telemark. Bli med på innsida av ei av dei.

Laurdag kveld gjekk alarmen hos Hjelpekorpset på Vinje og Haukeli. Få minuttar seinare sto Espen Kroken Dale og 16 andre frivillige frå hjelpekorpset klar til å rykkje ut. Akkurat då visste dei ingenting om det som venta, anna enn at det var ein aksjon.

- Snart fekk me vite at me skulle leita etter ein mann i 60-åra som hadde gått frå reisefølgjet sitt tidlegare på ettermiddagen. Det var snøvêr og minusgradar og me hadde med oss scootere og tre hundepatruljar frå Norske redningshundar, fortel Espen. 

Når alarmen går i hjelpekorpsets alarmsystem, er det mange frivillige som står klare for å rykkje ut. Då Espen kom fram til avtalt møteplass, fekk dei briefing av politiet og dei blei delt inn i leitelag. Det fyste laget drog fort av garde og Espen og hans lag fekk beskjed om kor dei skulle leite. Dei drog ut som pulje nummer två.

Dei køyrde nedover i eit dalføre og skulle fylgje dalen nedover. Det gjorde det litt enklare å orientere. Vinden og snoen sto midt imot dei. Det var surt og kaldt. I fyste scooteren satt ein av søkehundane og hundeføraren. Espen og hans frivillige kollega, Kristian Bergland, følgde på kvar si side på flankane og speida.

- Hunden snuste seg fram til eit par snøholer med folk, men det viste seg å ikkje være dei vi leita etter. 

Følget følgde nesa til redningshunden vidare langs eit vatn i dalsøkket. Dei nærma seg ein hytte og bestemde seg å sjekke han ut. Klokka nærma seg tolv og den sakna demente mannen hadde vært ute i rundt 7 timar.

- Då me kom rundt ein kolle rett ved hytta såg me ein mann som hadde greve seg ned i ein hole og sto til livet i snø innmed hytteveggen. Han satt roleg og venta og skjønte ikkje at me leita etter han. Han visste ikkje at han var meld sakna, men da han sa namnet sitt, skjønte me at det var han vi leita etter, fortel Espen.

Dei fekk gitt mannen ein fjellduk og han beklaga for alt bryet han hadde skapt. Han fekk sitte på med scooteren ned til brøytestasjona. Der blei han frakta vidare av politiet til Åmot for ein legesjekk.

- Me var veldig glade for at me klara å finne han så fort med tanke på det véret som var og som fortsatte utover natta, avslutt Espen glad.

Takkebrev

Vi var et turfølge på tre som la ut fra Dyranut på torsdag den 23. mars og målet var Sandhaug denne dagen. Det var nullføre, litt dårlig sikt, snø og vind. Vi hadde godt merkede løyper, men vi var glade da vi kom i hus ca klokka 20 den kvelden.
Fredag opprant med nydelig vær- strålende sol og blikk stille. Turen gikk videre til Litlos med blått under skiene og fint merkede løyper. Dit kom vi tidlig fredag ettermiddag.
Siste etappe var Litlos- Hellevassbu-Haukeliseter.
Vi la ut fra Litlos klokken 0900 lørdag morgen. Vi var usikker på om vi skulle gå helt til Haukeliseter eller overnatte på Hellevassbu og gå siste etappe søndag morgen/formiddag for å nå bussen til Oslo. Det var strålende vær, godt føre og vi ankom Hellevassbu klokka 1245.
Vi spiste nista vår, snakket med Røde Kors mannskapet som var på hytta og fikk en væremelding av de frem mot lørdag kveld. Den så fin ut, vi var i god form og bestemte oss for å bruke dagen for å gå videre til Haukeliseter (DNT)hvor vi hadde bestilt rom.
Turen gikk i fint tempo, sporet var det beste vi hadde opplevd på turen og før oppstigningen til Mannevatn satte vi på feller på skiene. På toppen og før nedkjøringen til Haukeliseter stoppet vi og tok en pause og for å ta av fellene. Klokken var ca 17, det var strålende sol og stille være, og vi antok at vi burde være nede ved Haukeliseter i løpet av 1,5 time.
En av oss, ønsket ikke å ta av fellene. Han følte seg usikker i utforkjøringene, fellene reduserte farten og ga ekstra trygghet i utforbakkene. Vi to andre tok av fellene, og drakk også litt vann. Vår venn ville renne i forkant da han ville ha mindre fart enn oss, og vi ville ta han igjen. Etter ca 5 min suste også vi utfor bakkene mot Haukeliseter. Det var da vi registrerte at det ikke var noe merking videre. Det var en myriade av løyper, og det var vanskelig å orientere seg i forhold til hvor man skulle renne for å komme ned til Haukeliseter. Vi hadde lagt inn løypa basert på vår GPS, og registrerte fort av vi var langt utenfor kurs i forhold til målet. Vi kjørte nedover bakkene, stoppet og så etter vår venn, men han var forsvunnet. Vi trålet området, snakket med noen jenter som lå i en snøhule, men kunne ikke finne vår turvenn. Vi to holdt sammen, og klokka ble etter hvert 19, og det begynte å mørkne. Vi var usikker på vår egen kurs, og måtte ta frem både GPS(hvor er vi) og kart og kompass for å avklare retningen til DNT hytta. På dette tidspunkt registrerte vi et skispor med noen små kvister som vi antok ville ta oss til veien, men da vi fulgte den gikk den i feil retning i forhold til vårt mål. Vi gjorde vendereis og fulgte GPS/Kompasset og kom til Haukeliseter ca kl 20 på lørdag kveld. Vi hadde et lite håp om at vår venn da var kommet til hytta, men det var han ikke. Været hadde endret seg fra strålende sol til litt snø og kulde. Vi meldte til Politiet at en person var savnet, og de reagerte raskt og holdt oss godt informert.
Dere i Røde Kors og frivillige med hunder kom raskt i gang med søket og etter hvert kom også et helikopter fra Redningssentralen over søkområdet. Vi har forstått at det var ca 12 snøscooter patruljer som var i sving med et antall hunder og at også gjengen fra Hellevassbu, som vi snakket med tidligere på dagen, var med.
Ca klokka 0100 ble vår venn funnet av en snøscooterpatrulje.
Han hadde kommet til en hytte, og forstod at han måtte bruke denne som base og ikke forlate denne. Fra denne hadde han gått småturer for å prøve å finne oss to andre, eventuelt andre mennesker. Etter hvert ble det mørkt, været ble dårligere og han ville ikke bryte seg inn i hytta. Han følte at situasjonen «ikke var så alvorlig» som han sa til oss etterpå. Vi er godt trente til å gå i fjellet, og vår venn hadde også god trening fra mange år med vinterøvelser i Forsvaret i Nord Norge. I sekken hadde han både spade, nødbivuakk, hodelykt, noe ekstra tøy og mat/drikke. Han grov seg ned ved hytteveggen, og hørte lyd fra snøscooter og ble funnet. Han ble brakt ned av dere, tatt til legevakten på Vinje og kom til vårt rom på Haukeliseter søndag morgen klokka 0500. Da så han uforskammet godt ut etter alt han hadde vært gjennom.
Det endte godt. Vi vil få takke dere for deres uvurderlige innsats for å redde menneskeliv. Uten dere som frivillige som ofrer en lørdagskveld/natt for å legge ut på et slikt søk i dårlig vær, kunne det gått ille. Vi to andre hadde de vondeste tanker om hva som kunne ha skjedd med vår venn, og vi ble så lettet da alt endte godt. Ord blir litt fattige i forhold til den takk vi ønsker å uttrykke, men fra hjertet sier vi; TUSEN TUSEN TAKK. DERE ER HELTER.