Som barn på julekvelden

For mange eldre i Porsgrunn er julelunsjen tidlig i desember årets høydepunkt.

– Allerede tidlig på høsten begynner folk å spørre: "Når er festen? Hvor skal den være? Får jeg være med?"

Britt Lia smiler med et varmt smil.
– Det sier noe om hvor viktig dette er for dem.

Ensomheten blir ekstra sår rundt høytidene.

Rom av latter og varme

Julefesten har de siste årene blitt arrangert på Mule sykehjem, et sted med praktiske lokaler og god tilgjengelighet. Hver desember samles rundt 80 mennesker til julefest. Tidligere ble festen holdt i Røde Kors’ egne lokaler, men trappen der gjorde det vanskelig for mange å komme inn.

– Da hadde jeg hjertet i halsen, sier Britt.

– Det tok en time å få alle opp trappa. Tenk om noe hadde skjedd.

På Mule får de låne lokalene, men det er Porsgrunn Røde Kors sine frivillige som står for alt – mat, underholdning, gaver og transport. Frivillige tar med gaver som loddes ut, og loddene ligger under tallerkenene – ingen kjøper, alle får.

– Det er så gøy med musikk, lodd og latter. Jeg ser rundt i lokalet og ser bare strålende mennesker. Det gjør meg stolt at vi får det til år etter år, sier Britt.

Ekstra tung høytid

Bak festen ligger et alvor: mange eldre i Porsgrunn sitter alene hele jula.

– Ensomheten blir ekstra sår rundt høytidene, sier Britt.

– Jeg kjenner at jeg gjerne skulle tatt med alle hjem til meg.

Hun forteller for eksempel om en mann som så godt som aldri er ute ellers, men som i fjor kom i drosje etter mye overtalelse.
– Han koste seg så mye. Jeg håper vi får til å få ham med i år også.

Transport er en stadig utfordring. Hjelpekorpset og frivillige stiller opp, men noen trenger maxitaxi – og i år må de spare inn.

 – Det kan bety at noen ikke får kommet. Det gjør vondt, sier Britt.

Et liv i frivillighet

Britt har vært med i Røde Kors i 15 år og hun ble frivillig da hun pensjonerte seg. Det eneste hun angrer på var at hun ikke startet tidligere. Hun kjenner at hun har mer å gi, men vurderer om dette må bli hennes siste julefest som ansvarlig.

– Jeg skulle ønske jeg begynte mye tidligere. Før var jeg mer egoistisk. Nå har jeg lært så mye – både om meg selv og om andre.

Hun tror det er viktig at yngre krefter tar over slik at også de får kjenne på den samme gleden ved å hjelpe.

– Etter en slik fest er jeg alltid fylt av en kjempegod følelse. Lettelse over at alt gikk bra, og takknemlighet for å ha fått være med på noe så meningsfylt.

Et høydepunkt – for mange

I fjor var det 85 deltakere på julefesten.
– En dame sa: "Hadde ikke dere gjort dette for meg, så hadde ikke jula vært den samme." Det er slike øyeblikk som gjør det verdt det, sier Britt.

Og når snittene er spist, gavene åpnet og latteren har fylt rommet, sitter det igjen en følelse av fellesskap – og håp. For noen er dette den eneste festen de får. For Britt og de frivillige er det en påminnelse om hvor mye små handlinger kan bety.