Vi trenger å være kjent - for å redde liv

Vinje og Haukeli Røde Kors Hjelpekorps har tatt et vanskelig, men nødvendig valg: Inntil videre vil de ikke gå inn i verneområdet på Hardangervidda.
Beslutningen er ikke tatt med lett hjerte, men er basert på ett avgjørende premiss: Våre mannskaper må kjenne området de mest sannsynlig må rykke inn i for å kunne redde liv på en trygg måte.

Denne beslutningen støttes av hjelpekorpsene i Telemark og av distriktsrådet for Hjelpekorps i Telemark.

Vi ønsker å være en redningsressurs – alltid. Men under dagens rammer kan vi ikke påta oss oppdrag i deler av fjellområdet hvor våre mannskaper ikke får gjort seg kjent. Uten tilgang til kjentmannskjøring i krevende og turisttunge områder, er vi ikke rustet til å gjennomføre trygg og effektiv innsats. Det handler ikke om vilje – det handler om egensikkerhet.

Uten lokalkunnskap og kjentmannskap kunne ikke innsatsen vært gjennomført på en trygg måte – og livene til våre frivillige kunne gått tapt i redningsforsøket.

Øving handler om å trene på konkrete redningsscenarioer: søk etter savnet person, førstehjelp, transport i krevende terreng, samhandling med andre aktører. Dette kan og gjør vi hvor som helst. Vinje og Haukeli trener for eksempel opp sine mannskap på flate jorder med snøduk over mannskap og scooter for å simulere dårlig sikt. Slike øvelser legges langt vekk fra villrein og truet natur.
Kjentmannsturer derimot handler om å bli kjent med terrenget – å kartlegge ruter, vurdere snøforhold, oppdatere GPS-sporlogger og identifisere farer som skavler, snøbroer og rasutsatte partier. Dette er ikke en øvelse i redning, men en nødvendig kartlegging for å kunne gjøre trygg innsats når det virkelig gjelder.

Under redningsaksjonen ved Gaustatoppenfossen i februar 2025 ble mannskapene møtt med ekstremt krevende forhold: tett tåke, null sikt, tung og våt snø, islagte tau og utstyr, og kraftig vind. Redningslederne måtte gjøre raske og kritiske HMS-vurderinger. Første forsøk på å ta seg ned i området ble avbrutt – det var rett og slett uforsvarlig.
Det var først da mannskapene fant en tryggere og mer kjent rute inn i området, at redningsarbeidet kunne gjennomføres. Den nye traseen ble brukt av alle redningsmannskaper gjennom hele aksjonen. Uten lokalkunnskap og kjentmannskap kunne ikke innsatsen vært gjennomført på en trygg måte – og livene til våre frivillige kunne gått tapt i redningsforsøket.

Politiets vurdering av Vinje og Haukelis øvingsplanen for 2024–2026 understreker nettopp dette: Øving er nødvendig for å sikre trygg innsats. Politiet har godkjent Vinje/Haukeli Røde Kors Hjelpekorps sin øvingsplan, som inneholder seks årlige øvelser, hvor tre av disse krever dispensasjon for kjøring i verneområde. Korpset i Vinje og Haukeli har lagt seg på et absolutt minimum for at de skal kunne gjøre seg kjent i det terrenget de skal operere i.

Øvingsplanen er utarbeidet med klare rammer: begrenset antall kjøretøy, tydelig merking, krav til aktsomhet og dialog med grunneiere. Politiet forutsetter også at øvingsleder før hver øvelse kontakter Statens naturoppsyn (SNO) for å avklare om det er hjortevilt eller andre forhold som krever at øvelsen flyttes, utsettes eller avlyses.

Hensynet til villrein og natur ligger alltid i førersetet.

Her spiller SNO en nøkkelrolle: De har live-oppdatering av posisjonen til reinsdyrflokkene. Når hjelpekorpset planlegger en tur og kontakter SNO med spørsmål om dyreliv i området, kan SNO gi presise råd: «Nei, reinen står der – det er trygt», eller «Flokken er samlet i traseen – velg en annen rute». Dersom det er mye spredt rein, kan SNO si: «Ikke kjør nå». Hensynet til villrein og natur ligger alltid i førersetet.

Vi mener redningstjenesten bør ha et lovfestet mandat som gir nødvendige unntak fra vernebestemmelser og motorferdselloven ved øving og kjentmannskjøring. Når politiet godkjenner øvingsplaner, bør de kunne gi fullmakt som øverste myndighet for slik øving i definerte områder og perioder. Vi ønsker ikke å ta oss til rette – vi ønsker å samarbeide.

Våre frivillige drives av ønsket om å hjelpe. Det eneste vi ber om, er muligheten til å trene og operere forsvarlig – til det beste for både mannskapene og de som trenger hjelp. Så lenge det er ferdsel i verneområdene på Hardangervidda, vil våre redningsmannskaper trenge å gjøre seg kjent. Klarer vi ikke å finne løsninger nå, vil fremtidige utvidelser av verneområder gjøre det enda vanskeligere for frivilligheten å gjøre jobben sin uten å sette egne liv i fare.

Vi trenger ikke kjenne hver steinrøys – men i vinterfjellet må vi ha oppdatert kjentmannskap. Uten lov til å øve i verneområdet har vi ikke det sikkerhetsgrunnlaget som kreves.

Vi trenger å få øve. For å kunne redde liv.