Timen som gir pusterom

Rommet er lite. Det er plass til en seng, en pult og noen enkle, åpne hyller til klær. Det kunne ha føltes som en studenthybel, om vi ikke akkurat hadde gått gjennom så mange sikkerhetssteg. Vi har vært gjennom to ulike sikkerhetskontroller, gitt fra oss mobiler og id-kort for så å bli fulgt til og låst inn på cella av en ansatt.

På pulten i cella i Skien fengsel ligger det en haug solsikkefrø. De føles malplasserte i miljøet sitt. Forklaringen kommer vi tilbake til.

Èn time

Det er satt frem en ekstra stol i rommet. Hun som bor her for tida, skal få besøk. Astrid skal komme. Astrid er visitor og frivillig. Hver uke blir hun sluppet inn, og døra til cella blir satt på gløtt. En ansatt setter seg på utsiden.

En visitor er på mange måter den innsattes vindu mot verden utenfor. At Astrid kommer på besøk, gir den innsatte en følelse av normalitet. Den innsattes familie bor langt fra Skien og hun får ikke annet besøk enn Astrid. 

- Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle få så mye ut av det, forteller den innsatte.

Nå har de to en time sammen.

En time til å dele matoppskrifter eller snakke om en bok de begge har lest. En time til å prate om hundene der hjemme eller småfuglenes siste eskapader i bakgården på Skien fengsel. En time til å dele sitt samfunnsengasjement eller den siste ukas bekymringer. Disse samtalene er en viktig støtte, da de gir den innsatte en nøytral samtalepartner. En person som lytter uten å dømme.

Samtalene kan finne sted både på cella og i et besøksrom. De gir den innsatte en sårt tiltrengt mulighet til å dele sine tanker og følelser.

Fugledama

Det er et stort vindu på den korte veggen i cella. Det kan bare åpnes i en liten del på venstre side. Utenfor vinduet er det gitter, men en fugl kan lett komme og forsyne seg av solsikkefrøene om hun som bor her holder dem frem. Da kommer «spurvemafiaen», «lurven» og kjøttmeisene gjerne på besøk.

- Jeg er blitt hu der fugledama her i fengselet. Jeg arvet jobben av en innsatt som var ferdig sonet, forteller hun.

Hun forteller lattermildt at hun syns det er litt stress når de unge fuglene stikker for å finne seg kjæreste i slummen på andre siden av muren. Og da fuglenes yndlingstrær skulle bli hugget, vurderte hun og en ansatt å lenke seg fast i dem for å redde dem.

- Denne oppgaven vokser, som du skjønner, veldig på meg, sier hun og ler.

Lærerike møter

- Vi har gode samtaler og jeg har lært masse av henne. For eksempel har jeg lært mange fine og morsomme fakta om fugler og om hvordan livet kan bli som det blir. Vi har både hatt tåresamtaler og så har vi ledd overraskende mye sammen, forteller Astrid idet den ansatte kommer inn og sier at nå er timen ute.

De to sier «ha det bra» og Astrid forteller at det dessverre må bli to uker til de ser hverandre neste gang. Døra blir låst igjen bak oss og den ansatte følger oss ut i verden utenfor «the gated community». Der ute hvor de unge fuglene i «spurvemafiaen» leter etter kjærester. Der livet fortsetter som normalt for dem som ikke sitter i fengsel. Der ute i slummen, som den innsatte kaller den.