Vis bildetekst
En natt på Lifjell
Rundt halv to på morgenen kunne slitne og trøtte redningsmannskap slippe fri latteren, gledes-smilene og ... store mengder snø. Mannen de hadde lett etter gjennom natten var funnet.
Alarmen gikk hos de frivillige mannskapene kl 22.30. En mann var meldt savnet etter at han ikke hadde kommet hjem fra en skitur. Familien var svært bekymret, og kona hadde meldt ham savnet. Politiet visste i hvilket område telefonen sist hadde gitt fra seg signal og sammen med frivilligteamet laget de en søksplan basert på kjentmannskunnskapene til mannskapene. Været slo inn fra første kilometer. Sondre Rulnes Røstad og fire andre frivillige mannskap fra Bø og Sauherad Røde Kors kjørte innover med to snøscootere.
En vinternatt
- Det snødde sidelengs. Harde korn pisket oss i ansiktet, og i kastene var det opp mot full storm, forteller Sondre.
De fem lette i et områdene som ligger på rundt tusen meters høyde. Den berømte Lifjell-tåka la seg som en vegg rundt dem. Brøytestikkene var så vidt synlige og den tråkkede løypa forsvant foran dem. Store fonner på opp mot halvannen meter gjorde alt uforutsigbart.
- Terrenget vi kjørte inn i, var ikke det samme vi kjørte ut av igjen for å si det sånn. Alt endret seg på minutter, sier Sondre.
Mannskapene holdt seg til planen. Sikkerheten kom først. De holdt seg unna skredterreng, ingen kjørte alene, ingen ble splittet opp fra resten av teamet. Det digitale aksjonsstøtteverktøyet FAKS hadde begrenset verdi. Det var ikke mobildekning å stole på.
Helikopterne som skulle bistå i søket, kunne ikke operere på grunn av tåka og uværet. Det eneste de hadde, var planen de hadde lagt med politiet, kjentmannskunnskapene sine – og hverandre.
- Under laget med ny snø lå det glasshard is. Det var langt fra ideelle forhold. Vi måtte ned noen bratte traseer, og sikta var ned mot tre meter enkelte steder. De som satt på scooterne som passasjerer, hadde ingen anelse om hvor de var og måtte stole fullt og helt på oss som sjåfører, forteller Sondre.
Vi trenger å være kjent - for å redde liv
Han visste ikke at noen lette etter ham og plutselig sto det fem redningsfolk rundt ham.
Kjentmannskunnskaper avgjørende
Etter noen timer kom gjennombruddet. De visste at skiløperen gikk på fjellski, de visste hvor han mest sannsynlig hadde tatt et feil veivalg og de fant ferske fjellskispor langs en forblåst, nesten usynlig stikka løype. De analyserte retning på stavsporene og etter halvannen mil førte sporene dem til ei hytte. De så det på avstand. En shelterduk var synlig på verandaen. Han hadde blitt truffet av uværet og valgt å legge seg ned for å vente ut stormen i ly for været.
- Da vi fant ham var det rørende – både for ham og for oss. Han visste ikke at noen lette etter ham og plutselig sto det fem redningsfolk rundt ham, forteller Sondre og ler.
Lettelsen var enorm. Da de hørte stemmen hans inne fra posen han lå i, kom smilet og latteren umiddelbart. Å kunne melde tilbake til at han var funnet i live, var nesten ubeskrivelig.
- Vi klarte ikke å slutte å le og smile og da vi kjørte ham ned til politiet som var på hytta vår, satt han bakpå scooteren og hadde det kjempefint.
Litt over klokka fire på natta kunne mannskapene endelig ta av seg uniformen.
- Det tok nesten et kvarter å få av oss all snøen. Det rant snø ut fra de merkeligste steder - fra jakker, vester og lommer. Isklumper hadde samlet seg i skjegg, hår og klær. Tror aldri jeg har vært så nedsnødd, men så glad på samme tid.