- Gatemegling er mitt selvforsvar

Før, når skyggene kom, visste ikke Patrick hva han skulle gjøre med de destruktive tankene som ødela livet hans. Nå har han bygget seg et mentalt selvforsvar.

Da han var barn, var han alvorlig og sint. Han hadde en uforholdsmessig stor bagasje å bære på. På skolen på Oslos østkant endte han ofte i slåsskamper. Hjemmesituasjonen var absolutt ikke bra. Frem til han var rundt ni trodde han at alle andre hadde det på samme måte som han.

- Jeg var kanskje treig, men det var først da jeg la merke til at hos en kompis var straffen for å gjøre noe galt, å bli sendt på rommet. For meg var rommet en belønning, forteller han.

Det gikk ikke så bra på skolen heller for Patrick. Han hadde ikke tålmodighet og det skjedde mye hjemme som tok fokuset. Han og kompisene hans hadde begynt å henge med de kule eldre gutta. Den eneste som viste ham ekte kjærlighet, var mormor. Ellers var det brorskapet med gutta som ga ham det fellesskapet han lengtet etter.

- Som 15-åring var verden min fylt av hat og usikkerhet.

Vendepunktet

I 2011 blir bestekompisen Thien drept på bestialsk vis - knivstukket 21 ganger av en annen kompis.

- Jeg trodde det var en spøk da jeg fikk beskjeden. Det føltes som om all lufta forsvant ut av kroppen min. Jeg orket ikke mer. Jeg hadde det helt jævlig.  

Patrick flyttet vekk fra Oslo. Han dro til Rjukan, hjembyen til kjæresten på den tida. De fikk flytte inn i huset til foreldrene hennes. Patrick var ferdig av sorg og var verken et bra medmenneske eller kjæreste. De kranglet mye og planene om å gifte seg røk etter ni år sammen.

Det var da han traff Hildegunn. Hun ble gravid første gang de lå sammen. Det var ikke planlagt.

- Jeg trengte ikke sjekke om det var mitt barn. Jeg visste bare at han skulle bli min uansett.

Det var ingen selvfølge at Patrick skulle føle på noe farsinstinkt, men dette barnet betydde plutselig alt for ham. Nå var det denne flokken som gjaldt.

- Dette barnet kickstartet noe i meg.

Hildegunn og Patrick fikk barn først, så ble de venner, før de senere ble samboere og forlovet. De flyttet sammen til Porsgrunn og Patrick fikk jobb på et kundesenter.

Jeg bruker metodene fra gatemegling hver dag. Gatemegling er som trening. Hver dag må jeg øve opp musklene som gjør at jeg velger rett.

Frivillig-rusen

En kollega var frivillig i Røde Kors og snakket mye om Fellesverket Henrys hus på jobben. Én dag kom hun springende ut i gata da hun så Patrick gå forbi ungdomshuset i Storgata. Hun inviterte ham inn på en kopp kaffe. Én kopp ble til fem og de snakket om frivillighet og viktigheten av at ungdom har en møteplass med trygge voksne. Han kjente plutselig på en voldsom redsel for å gå glipp av noe godt.

- Jeg følte der og da at dette var måten min å betale tilbake til samfunnet og å gjøre noe for å hedre Thien.

Han elsket å være på Fellesverket og han merket at ungdom åpnet seg for ham. Han tok aktivitetslederkurs og tør du lytte-kurs, han ble med i ungdomsrådet til Telemark Røde Kors og tok grunnkurs i ledelse.

Til slutt ble han introdusert for gatemegling.

- Det ble en slags rus og jeg fant endelig en ekte greie. Jeg fikk en enorm mestringsfølelse og trengte ikke lenger maska mi.

Krigeren

Gatemegling ble Patricks religion, hans tredje barn og livs-line.

- Jeg bruker metodene fra gatemegling hver dag. Gatemegling er som trening. Hver dag må jeg øve opp musklene som gjør at jeg velger rett.

Patrick er i dag hovedinstruktør i Gatemegling og lærer opp frivillige som ønsker å bli Gatemeglingsinstruktører. Han holder kurs i Gatemegling for ungdommer i Telemark og Vestfold og brenner for at ungdom skal få lære om hvordan håndtere egne og andres følelser og reaksjonsmønstre i konflikter.

Nå prøver han å være den fyren som har vært i «krigen» og som er et levende bevis på at det er mulig å høre til det gode livet. Han ønsker å være han fyren som er der når alle andre har gitt deg opp.

- Jeg er blitt den beste versjonen jeg kunne ha blitt på grunn av det verste som har skjedd.