Vis bildetekst
Søstrene har arrangert ferier for barn og ungdom siden 1989
Til sammen har de mer enn femti ferieopphold i bagasjen. Også i år var søstrene Astrid og Guri arrangører av sommerferie for ungdom gjennom Røde Kors.
– Ferien har vært super. I år kunne vi igjen reise utenlands, så vi har vært på busstur til Danmark og hatt flotte dager sammen, både frivillige og deltagere, sier Astrid H. Stenhaug.
Sammen med ti andre frivillige har hun arrangert ferieopphold for ungdom i Trøndelag. Et årlig tilbud for ungdommer som lever i en lavinntektsfamilie, fosterhjem, institusjon eller ungdommer med foreldre som av ulike årsaker ikke har mulighet til å dra på ferie.
Viktig aktivitet
– Det betyr noe for ungdom å kunne komme hjem å fortelle at de også har vært på utenlandsferie, kjørt karuseller og vært på stranda. Å ikke føle seg utenfor når alle andre i klassen eller vennegjengen forteller om sommeren sin, forklarer Astrid.
Denne Røde Kors-aktiviteten har lange tradisjoner i Trøndelag. Den startet allerede i 1981 og har hatt mange former gjennom årene, men målet har alltid vært det samme: Gi barn og ungdom i Trøndelag gode ferie- og fritidsopplevelser i trygge rammer, med trygge voksne.
Mye erfaring
Og de to søstrene har definitivt stått for sin del av innsatsen for å få det til. Astrid hadde sitt første opphold i 1989, mens Guri ble med i 2003. Men også før den tid hadde de lang fartstid i andre deler av Røde Kors.
– Både Astrid og jeg startet som frivillige i hjelpekorpset – i henholdsvis 76 og 81. Siden det har vi vært frelst, forklarer Guri Troøien.
I løpet av frivilligkarrieren har de beveget seg fra søk og redning til arbeid for barn og unge, og begge mener tiden og innsatsen er vel verdt det.
– Det er artig. Interessant. Vi lærer veldig mye. Og det gir oss mye energi å være sammen med ungdommene, sier Astrid.
Både givende og krevende
Selv om ferieturen på mange måter kan gi energi, er det ikke til å legge skjul på at det også kan være slitsomt å være turleder og ansvarlig voksen på
– Det går dag og natt i en uke. Så på en måte er det ganske slitsomt. Når jeg kommer hjem og puster ut tenker jeg ofte at dette var siste året. Så går det et par uker så begynner jeg å lure på hvor vi skal dra til neste år, sier Guri og ler.
