Besøkstjenesten feirer 75 år

I år feirer Besøkstjenesten 75 år, og det ble markert nasjonalt på omsorgssamlingen i august.

Flere lokalforeninger har feiret med fagkveld med representanter fra kommunen. Hovedkontoret har også reist litt rundt og holdt innlegg på samlinger lokalt rundt omkring. Her i Trøndelag er jubileet markert på omsorgssamlingene.  

En liten reise fra trilletraller til besøkshunder 

“Besøkstjenestens far” er Jens Meinich. Høsten 1947 kom en oppglødd Jens Meinich hjem til Oslo etter et studieopphold i USA. Han var visegeneralsekretær i Norges Røde Kors, og hadde i sitt opphold i USA kunne studere deres Røde Kors arbeid. Og det var særlig “Grey Ladies” som imponerte han.

Modellen var like genial som den var enkel; Et korps av frivillige Røde Kors-medlemmer besøkte jevnlig pasienter som ellers ville vært overlatt til seg selv. Dette var ideen bak Pasientvenner som ble startet her i Norge, og det første kullet ble utdannet i oktober 1948. Utdannelsen var på 20 timer og inneholdt blant annet etikk, hygiene, praktisk øvelse i høytlesning, arbeidsterapi og kunst som stimulans. Deltakerne var for det meste Røde Kors-sykepleiere. 

Utover 1950-tallet var det stort fokus på bokinnsamlinger. På 60-tallet prøvde man å møte den nye kriminaliteten som vokste frem via mannlige visitorer fra embets- og næringsliv. På 70-tallet ville man forene kvinnelige pasientvenner og mannlige visitorer. I et historisk møte 23. januar 1970 ble derfor benevnelsen Besøkstjenesten innført.  

I 1974 fylte Besøkstjenesten 25 år. Av 6768 utdannede pasientvenner var over 4100 i sving rundt om i landet. Det var på denne tiden at man tok tak i ensomheten blant døve og døvblinde. Og man tok med funksjonshemmede ut på handleturer som ble kombinert med besøk på kafé. Dette stod helt i tråd med tanken om å oppsøke nærmiljøet, som stod sterkt på 70-tallet.

Utover 80-tallet valfartet flere pensjonister til Spania, og man så at langtidsopphold på spanske sykehus ga utfordringer blant annet med språket. En av dem som tok tak i dette, var mor til Trond Viggo; Lisbeth “Lillemor” Torgersen. Hun arrangerte kurs for de norske emigrantene. 

På 1990-tallet kom Besøkstjenesten under større press enn tidligere. Nye forventninger ble stilt både fra besøksvennene selv og fra myndighetene. Effektivisering gjorde det nok også mer upersonlig og ga følelsen av at det handlet om penger. Og dette gir gjenklang den dag i dag.  

Ordet “besøksvenn” ble innført på 90-tallet – og er altså det som har erstattet benevnelsen pasientvenn.  

For 10 år siden viste Besøkstjenesten igjen vilje til nytenkning og omstilling. Vi fikk da våre første besøkshunder her i Trøndelag.

Trøndelag 

I Trøndelag så besøkstjenesten dagens lys 22. september 1950. I starten utførte de tjenesten på Rotvoll, Østmarka, Trondheim sykehus og i private hjem. Det er verdt å merke seg en liten kuriositet fra 1957, da den første mannen ble tatt opp som medlem i besøkstjenesten. Det var Reidar Vikan, som i flere år tok imot pasienter og pasientvenner på sommermøter på sin gård på Byneset. I 1960 startet de med boktraller på Regionsykehuset. Dette ble også utvidet til butikktraller og telefontraller. Sistnevnte gjorde at pasientene kunne få ringe hjem selv fra sykehussengen - det ble en slags “mobiltelefon”. 

Vil du lære mer hva det innebærer å være besøksvenn i Røde Kors?

Betydning av besøkstjenesten 

Rundt om i landet finnes det i dag omtrent 10 000 frivillige besøksvenner som besøker mennesker både i private hjem og på institusjoner.   

I dag har vi mange flere som blir eldre. Og det er politisk ønskelig at de bor hjemme så lenge som mulig. Her gjør Besøkstjenesten en viktig jobb. En undersøkelse viser at de eldre setter pris på sin besøksvenn og forteller at de blir forstått og sett. De beskriver videre gjensidighet i relasjonen og hvordan besøksvennenes utsagn og handlinger blir bekreftelser på at vennskap etableres og utvikler seg.

Vi vet at det er flere yngre som ikke er i utdanning eller står utenfor arbeid. Besøkstjenesten har historisk forsøkt å tilpasse seg samfunnet, og en konkret modell her er Aktiv Besøksvenn. Den er i skrivende stund i startgropa her i Trøndelag. Det går ut på at verten får hjelp til å bli med i et nettverk man er interessert i. Det kan være alt i fra sangkor til dykking, eller å delta i strikkecafe. Besøksvennen rekrutteres her fra nettverket. Dette er en spennende modell som forhåpentligvis hjelper flere ut av ensomhet og inn i et nettverk de har en interesse for. 

Man har for lengst innsett at familie, venner eller det offentlige ikke kan dekke alles behov for nærhet, omsorg og tilhørighet. Prinsippene i Røde Kors om nøytralitet og upolitiskhet gjør at man ikke stiller spørsmål. Besøkstjenestens oppstart er tuftet på å være medmenneske. Den fremstår på mange måter som en sosial og humanitær motkraft til høyt tempo og samfunnsomveltninger på mange områder.

“Besøkstjenestens far” Jens Meinich pekte ofte på tålmodigheten som pasientvennens viktigste egenskap. De måtte mestre kunsten å bare være en god tilhører. Og dette gjelder i aller høyeste grad fortsatt.