Vis bildetekst
Ungdomstorg på Fellesverket
Hjelpen møter ungdom der de er
På Fellesverket Trondheim har vi valgt å gjøre ting litt annerledes: Hva skjer når hjelpen ikke venter bak en lukket kontordør, men i stedet møter ungdom der de faktisk er – på deres arena, i deres tempo?
Midt i Fjordgata, i hjertet av byen, har vi skapt et sted der ungdom kan komme som de er, få støtte, råd og hjelp – uten krav, ventelister eller skjemaer. Ungdomstorg er en del av Fellesverkets vanlige åpningstid, og arrangeres hver mandag og onsdag fra kl. 16 til 18. Da er fagpersoner fra ulike tjenester til stede – klare til å lytte, svare på spørsmål og gi konkret hjelp. Helt uformelt. Helt på ungdommens premisser.
Tilgjengelighet som merkes
Bak tilbudet står et bredt samarbeid mellom Røde Kors, NAV, Barne- og familietjenesten i Trondheim kommune, SEIF (Selvhjelp for innvandrere og flyktninger) og NTNU. Felles for alle er ønsket om å være til stede for ungdom – fysisk, mentalt og sosialt.
Fagpersonene bidrar med hjelp innen mange områder: søknader til helsetjenester, økonomi, utdanning, jobb, bolig, rettigheter for nyankomne, konflikthåndtering og digitale ferdigheter.
– Dette er en ny og viktig måte å nå ungdom på, sier Anders Näsström, senterleder ved Fellesverket Trondheim.
– Vi ser at ungdom lettere åpner seg når det ikke føles som et møte med systemet. Når samtalene skjer i et trygt og kjent miljø, senkes skuldrene. Det blir lettere å bygge tillit – og å komme videre.
Relasjoner og samarbeid fremfor skjemaer
Ungdomstorget handler ikke bare om tilgjengelighet – det handler også om å bygge ekte relasjoner over tid. Ifølge Näsström er det avgjørende at ungdom får medvirke, og at prosessen skjer i deres eget tempo.
– Her kan ungdom snakke om alt fra skole, jobb og bolig, til psykisk helse, familieforhold eller livet som ny i Norge. Mange samtaler starter uformelt – over mat, spill eller aktiviteter – og utvikler seg når ungdommen er klar, sier han.
NAVs rolle på Ungdomstorget har vært spesielt viktig. Rådgiver Arild Kristensen har vært en fast del av miljøet hver onsdag over lang tid, og han mener stabil tilstedeværelse gjør en stor forskjell.
– Det å møte den samme personen igjen og igjen skaper trygghet. Først da tør mange å åpne seg og be om hjelp, sier han.
Han forteller om ungdom som har vært i en vanskelig situasjon og mistet motivasjonen, men som gjennom trygge samtaler har begynt å se nye muligheter.
– Flere har gått herfra med både jobb og selvtillit. Det skjer ikke over natten, men gjennom små steg i riktig retning.
Ungdommene i førersete
På Ungdomstorget er det ungdommene som eier prosessen. Fagpersonene er ikke der for å «fikse» noen, men for å støtte, lytte og vise vei. Når ungdom selv kjenner at tiden er inne, får de hjelp til å komme i kontakt med riktige instanser og tjenester.
Sofia, en ungdom fra Ukraina, forteller at det var via ungdomstorget og Arild hun fikk sin første jobb. Det ga henne både erfaring og en referanse – som igjen åpnet døra til ny jobb hos Pincho Nation. En jobb hun er veldig fornøyd med.
– Det viktigste er å tørre å starte en samtale. Resten kan komme etter hvert, sier Sofia.
Temakvelder og felles refleksjon
I tillegg til de faste treffene tilbyr Ungdomstorget jevnlig temakvelder og workshops med temaer som flerkulturell identitet, psykisk helse, seksualitet, bolig, ensomhet, helse og rettigheter for nyankomne. Målet er å gi kunnskap, styrke selvfølelse – og skape en følelse av fellesskap.
– Temakveldene gir ungdom en arena for å lære, stille spørsmål og møte andre i samme situasjon, sier Näsström.
Temaene velges ofte i samarbeid med ungdommene selv, og gjennomføres sammen med både fagpersoner og frivillige – som helsesykepleiere, NAV-rådgivere, fritidskoordinatorer eller flyktningkonsulenter.
Et tilbud som vokser med behovet
Ungdomstorget er et fleksibelt og levende tilbud som utvikler seg sammen med ungdommene som bruker det. Innhold og samarbeidspartnere vil variere etter behov, og nye temaer tas opp etter hvert som de blir aktuelle.
– Ungdomstorget på Fellesverket viser hva som skjer når systemet tilpasser seg ungdommen – og ikke omvendt, avslutter Näsström.