– Klasevåpenkonvensjonen må stå fast, også i urolige tider

Røde Kors advarer mot en europeisk trend der stater vurderer å trekke seg fra konvensjonen, og ber Norge fortsette å være en tydelig pådriver for forbudet. 

Klasevåpenkonvensjonen regnes som en av de mest vellykkede humanitære nedrustningsavtalene i moderne tid. Den forbyr bruk, produksjon, lagring og overføring av klasevåpen, og pålegger statene å rydde forurensede områder og bistå ofre. Siden konvensjonen trådte i kraft i 2010, har ingen statspart brukt klasevåpen. 

Nå er denne normen under press. I 2024 kunngjorde Litauen at landet trekker seg fra konvensjonen. Det er første gang en stat har forlatt en våpenkonvensjon, men flere europeiske land, med henvisning til den ekstraordinære sikkerhetssituasjonen, diskuterer å følge etter. 

– Vi er svært bekymret over at flere land i Europa nå vurderer å trekke seg fra en konvensjon som har reddet utallige liv. Dette utfordrer normen mot klasevåpen og kan få alvorlige konsekvenser for sivile og for respekten for folkeretten, sier generalsekretær i Røde Kors, Grete Herlofson. 

Klasevåpen brukes fortsatt i krig 

Klasevåpen sprer et stort antall små sprenglegemer over et vidt område. En stor andel av bombene eksploderer ikke ved nedslag, og blir liggende igjen som blindgjengere som dreper og lemlester sivile i flere tiår etter at krigen er over. 

Siden Russlands fullskala invasjon i februar 2022 har klasevåpen blitt brukt omfattende i Ukraina, av begge parter i konflikten. Ukraina har det høyeste registrerte antallet sivile ofre for klasevåpen i verden hvert år siden 2022, med over 1 200 dokumenterte drepte og skadde – et tall som antas å være betydelig høyere i realiteten. Ny bruk er også dokumentert i Myanmar, Syria, Mali, Iran og av Thailand i grensekonflikten med Kambodsja. 

– Dette er ikke en konvensjon skapt for solskinnsdager, i fravær av krig og konflikt. Den er skapt nettopp for å begrense lidelsene til mennesker som befinner seg i krig, sier Herlofson. 

Norge må stå ved sine forpliktelser 

Norge var en avgjørende pådriver for konvensjonen som ble undertegnet i Oslo i 2008. Røde Kors mener det forplikter Norge til å stå ekstra tydelig opp for konvensjonen når den er under press, også fra nære allierte. 

– Norge har historisk vært en pådriver for denne konvensjonen. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon må Norge stå fast ved sine forpliktelser og jobbe aktivt for at andre land gjør det samme, sier Herlofson. 

Røde Kors peker samtidig på at mange land som er rammet av klasevåpen, fortsatt mangler tilstrekkelig finansiering til rydding av eksplosive rester, risikoundervisning og bistand til overlevende. 

Forventninger til tilsynskonferansen 

Under tilsynskonferansen i Vientiane skal statspartene vedta en ny handlingsplan for perioden 2026–2031, samt en politisk erklæring som bekrefter statenes forpliktelse til konvensjonen. At konferansen holdes i Laos har stor symbolverdi. Landet ble tungt bombet under Vietnam-krigen, og over femti år senere drepes og lemlesetes mennesker av udetonerte bomber. 

– Vi forventer at tilsynskonferansen sender et tydelig politisk signal om at enhver bruk av klasevåpen er uakseptabelt, og at normen mot disse våpnene må beskyttes og styrkes, sier Herlofson.

For pressehenvendelser, kontakt:
Røde Kors pressevakt +47 94 87 29 99 (ikke SMS) eller pressevakt@redcross.no