Røde Kors: - Vi må bygge sterkere nabolag i forkant av kriser

– De som har dårlig råd, svak helse eller lite støtte, rammes ofte hardest. Sårbarheten varer gjerne lenge etter at den akutte faren er over. Beredskap må også handle om sosial ulikhet, sier generalsekretær i Norges Røde Kors, Grete Herlofson. 

En ny rapport om sosial klimasårbarhet fra Røde Kors, gjennomført av By- og regionsforskningsinstituttet NIBR, viser at enkelte grupper er mer utsatt når kriser rammer. 

Faller utenfor beredskapsplanene 

Kommunene har ofte oversikt over personer som mottar pleie, omsorg eller andre tjenester. Den største blindsonen er mennesker utenfor de kommunale systemene. 

Blant de som er ekstra sårbare under kriser, finner vi eldre uten registrert hjelpebehov, aleneboende, unge utenfor arbeid og utdanning, personer med psykiske helseutfordringer og minoritetsspråklige. Disse gruppene kan være særlig utsatt ved flom, hete, evakuering, stengte veier eller bortfall av strøm og kommunikasjon. 

– De som er sårbare i hverdagen, blir ekstra sårbare i kriser. De som trenger hjelpen mest under ekstremhendelser, er ikke nødvendigvis registrert noe sted. Kommunene må i større grad planlegge beredskap for dem de ikke allerede kjenner, sier Herlofson. 

Må styrke nabolagsberedskapen 

Ikke alle har penger, helse, språk, nettverk eller praktisk mulighet til å følge rådene om egenberedskap. I en krise kan disse forskjellene bli avgjørende. 

Nabolagsberedskap handler om at mennesker kjenner hverandre, deler informasjon og gir praktisk, sosial og psykisk støtte. Sterke nabolag kan hjelpe dem som har begrenset mulighet til egenberedskap. 

– Robuste lokalsamfunn skapes i hverdagen. Beredskap handler ikke bare om hva hver enkelt har i boden, men også om hvem som banker på døren til en enslig nabo når strømmen går eller flommen stenger veien, sier Herlofson. 

Dugnadsånden står sterkt i Norge. Under ekstremværet Hans, kvikkleireskredet i Gjerdrum og nylig ved katastrofebrannen i Krogstadelva meldte naboer, næringsliv og frivillige seg for å hjelpe. 

– Den frivillige innsatsen og viljen til å bidra når det virkelig trengs, er uvurderlig. Vi er tjent med å løfte denne kraften inn i beredskapsplanene våre, sier Herlofson.  

Tillit og relasjoner bygges før krisen oppstår 

Ifølge rapporten omtaler nesten 80 prosent av kommunenes overordnede beredskapsplaner frivillige organisasjoner. Likevel beskrives frivilligheten som regel som en ressurs først etter at krisen har oppstått. 

Røde Kors mener nabolag, lokale møteplasser og frivillige organisasjoner må få en tydeligere rolle i det forebyggende beredskapsarbeidet. Kommuner og frivillige bør bygge relasjoner og lokale nettverk før krisen oppstår. 

- Gjennom vår tilstedeværelse i lokalsamfunn over hele landet ser vi hvor avgjørende det er å bygge gode relasjoner og tillit. Det gjør det lettere å finne mennesker som trenger informasjon, medisiner, transport eller annen hjelp når en krise oppstår, avslutter Herlofson.