Kunsten å ta vare på det man har

Et oppgjør med overproduksjon

Hilde har sett klesbransjen fra innsiden. Etter 18 år som designer i sportsbransjen ble det vanskelig å fortsette som før.

– Jeg så hvor mye som blir produsert, og hvor mye som ender som avfall. Etter hvert ble det vanskelig å være en del av å lage mer nytt.

Da barna kom, ble forbruket mer konkret.

– Jeg begynte å sy om min egen, altfor store garderobe til barneklær. Samtidig fikk jeg tid til å stoppe opp og tenke over hva jeg egentlig ville bruke tiden min på.

Da alt falt på plass

Interessen for gjenbruk handler også om oppvekst.

– Jeg vokste opp på gård, der vi tok vare på det vi hadde. Vi lappet og arvet, og kastet ingenting uten grunn. Senere, etter mange år i byen, kom et nytt skifte.

– Da vi flyttet tilbake til Hadeland og pusset opp en hytte med gjenbruk og lite penger, falt mye på plass. Jeg så at det jeg lagde hadde verdi – både for meg selv og andre. 

Et vendepunkt – og en jakke

En tilfeldig oppdagelse ble starten på noe nytt.

– Jeg fant et vevd åkle i en vintagebutikk. Da jeg kom hjem, la jeg det oppå en hvit jakke som lå på gulvet – og så med én gang at det var en match. Samme natt sydde hun sin første åklejakke.

– Jakken var ødelagt og litt liten, så jeg lagde en splitt bak. Det var litt «art by accident».

Kort tid etter sa hun opp den faste jobben og begynte på eventyret Recouture, som i dag er kjent både i inn- og utland. Recouture lager unike plagg av eksisterende tekstiler og gir klær og materialer som ellers ville blitt kastet, nytt liv.

Å se potensialet i det som allerede finnes

For Hoff handler redesign både om håndverk og intuisjon.

– Det viktigste er at utgangspunktet er av god kvalitet. Jeg ser på farger, materialer og hva som må repareres. Og så kommer historien. Noen plagg får beholde uttrykket sitt, andre forvandles helt.

– Hvis et plagg får meg til å stoppe opp, er det som regel noe der.

Små grep som gjør en forskjell

Mange plagg blir liggende ubrukt av enkle grunner.

– Ofte er det én liten ting – passformen, lengden eller en knapp som mangler. Løsningen trenger ikke å være omfattende.

– Ta det med til en systue hvis du ikke kan sy selv. Små justeringer kan gjøre at du bruker plagget i mange år til.

Hun peker også på helt enkle grep:

– En runde med damp eller en nuppefjerner kan gjøre mye. Og flytt plagget frem i skapet – vi bruker det vi ser.

Mindre, men bedre

Hvis hun skal trekke frem én ting vi bør bli flinkere til, er svaret tydelig:

– Kjøpe mindre. Spør deg selv: Har jeg noe som dekker behovet allerede? Kommer jeg til å bruke dette om fem år? Hun tror forholdet til klærne våre er avgjørende. – Hvis vi faktisk brydde oss mer om det vi eier, tror jeg vi ville hatt færre ting.

Et liv i praksis

Hoff forsøker også å leve mer bevisst i hverdagen. – Jeg prøver å holde meg til maks fem nye plagg i året, og kjøper en del brukt. Reise- og matvaner er også preget av valgene hun tar. – Vi er veldig glade i Norge, fjellet og teltturer. Og vi prøver å kjøpe mest mulig kortreist mat.

– Ta vare på det du allerede har

Rådet hun gir er enkelt – men ikke nødvendigvis lett å følge. – Et plagg du reparerer, blir ofte et plagg du er glad i.

Drivkraft i alt hun gjør

Kanskje er det nettopp drivkraften og utholdenheten som går igjen i alt Hilde gjør. Hun har blant annet fullført Norseman tre ganger – den siste gangen uten å vite at hun var gravid.

Noen klær bærer minner. Andre får bli starten på noe nytt. Takk til alle som gir tøy videre til Røde Kors.
Slik kan du gi klær videre til Røde Kors: Røde Kors tøyinnsamling