Lizzies nye bestevenninne

På Stovnerskogen sykehjem i Oslo bor Lizzie Honig-Nybakk (86). Hun har ikke så mye familie, men hun har en bestevenninne. Besøksvennen Birthe fra Røde Kors. De har kjent hverandre et års tid, men vennskapet er dypt og ekte.

– Jeg har ikke ord, hun er så god. Hun har alle kvaliteter et menneske kan ha, sier Lizzie mens tårene triller. Hun blir rørt av å snakke om Birthe, som tar hånden hennes og bekrefter de varme følelsene.

God stemning rundt julebordet

Minst to ganger i uka er Birthe innom, ofte flere. I dag er de fire frivillige besøksvenner fra Røde Kors som spiser julemiddag med flere av de eldre på sykehjemmet. Bordet er vakkert dekket, og det lukter deilig ribbe i hele rommet.

Stemningen er på topp rundt bordet. Noen begynner å synge en munter, dansk julevise, og latteren sitter løst.

– Nå har vi det så hyggelig. Også maten da, aldeles nydelig, stråler Lizzie.

– Det betyr mye å ha tid. Vi snakker sammen om gamle dager, om hvordan vi feiret jul og slike ting.

Gir litt og får mye tilbake

– Det har alltid vært mitt ønske å gjøre noe som dette når jeg ble pensjonist. Jeg gir litt og får så mye tilbake. Det handler om et smil, en prat, noen som setter pris på at jeg har vært her, sier Birthe Larsen (81). Hun har vært Røde Kors-frivillig i flere år, og forteller om tette vennskapsbånd også besøksvennene imellom.

– Det betyr mye å ha tid. Vi snakker sammen om gamle dager, om hvordan vi feiret jul og slike ting, sier hun.

– Det er jo ingen som går julebukk lenger, utbryter en ved bordet. Straks fylles alle av egne julebukkminner og praten går høylytt.

Gode menneskemøter i 70 år

I år fyller Røde Kors Besøkstjenesten 70 år. I et samfunn som skal jobbe stadig mer effektivt og digitalisert, er besøkstjenesten beviset på at det enkle fortsatt ofte er det beste; mennesker som møter mennesker.

Hver eneste uke tar folk kontakt med sitt lokale Røde Kors og spør om de kan få noen på besøk. Ensomhet er komplekst og ikke noe vi løser på en dag. Gjennom menneskemøter kan vi likevel bidra til å gi et pusterom til de som sitter mye alene, enten hjemme eller på en institusjon. Ofte handler det bare om å møtes over en kopp kaffe og ha tid til å prate om løst og fast. Så blir dagen litt lysere og den som får besøk, kan glede seg til neste gang.

– En dag hørte jeg at han var død og at det skulle være minnestund for ham. Jeg tenkte at jeg ville gå dit. Det var kun meg der. Det gjorde inntrykk.

Ensomhet i julen

Julen er en tid da ensomheten kan føles ekstra tung. Ikke alle har nær familie eller venner som kommer på besøk.

Gunnar Heiberg (91) husker en her på sykehjemmet som aldri fikk besøk og var mye alene.

– En dag hørte jeg at han var død og at det skulle være minnestund for ham. Jeg tenkte at jeg ville gå dit. Det var kun meg der. Det gjorde inntrykk.

Besøksvennene betyr mye

Selv har Gunnar et stort sosialt nettverk og er en humørspreder på sykehjemmet. Han og resten av den livlige gjengen rundt middagsbordet kan ikke få rost besøkstjenesten nok.

– Dette er livet vårt, hjemmet vårt. Heldigvis er det mange aktiviteter her. Besøksvennene er kjempefine, de betyr mye for oss, sier han.

Lizzie er enig og gir besøksvennen sin en lang, god klem.

– Birthe er min beste venninne som jeg har på jorden, erklærer hun høyt og tydelig.