Vis bildetekst
Guttefri sone
– Jeg føler at det er et kamera på når guttene er der. På jentekveldene kan vi bare være oss selv.
Shankaron (19) smiler bredt og slenger seg hjemmevant ned i sofaen. Hun og bestevenninnen Shukri (19) er på jentekveld på Orkis, ungdomsklubben til Oslo Røde Kors på Grønland. De kommer hit så ofte de kan.
– Det er så koselig her. Det er fint å ha en guttefri sone der vi kan slappe av og henge med venninner. Jenter klarer ofte ikke å være helt seg selv når det er gutter der. Det føles som å ha et kamera som følger oss, forklarer Shankaron.
En trygg arena
Ungdomsklubben er åpen for alle i alderen 15–23 år på tirsdager, torsdager og fredager. Onsdagskveldene er forbeholdt jenter, og slik har det vært i 15 år.
– Det var et behov for en egen arena kun for jenter. På vanlige klubbkvelder er 70–80 prosent av ungdommene gutter, da havner jentene ofte litt i bakgrunnen. Når de er blitt trygge, kommer jentene gjerne de andre kveldene også, forteller Maria Brym (32), koordinator for jentekveldene.
På vanlige klubbkvelder er 70–80 prosent av ungdommene gutter, da havner jentene ofte litt i bakgrunnen.
Stort press på skolen
Latteren sitter løst og praten går non stop mellom jentene i sofaen. Innimellom spiller de bordtennis, danser, ser på film eller lager pizza. Det er fint med en pause fra skolearbeid og plikter.
– Det er så mye press på skolen. Lekser, prøver, karakterjag hele tiden, forteller venninnene, som går siste året på Bjerke videregående skole.
De har høye ambisjoner, Shukri vil bli sivilingeniør og Shankaron drømmer om å studere medisin. Russetiden styrer de unna, de vil heller lese til eksamen. Begge bruker leksehjelpen til Røde Kors hver ettermiddag – Shankaron omtaler den som «vårt andre hjem».
– De frivillige er våre venner
Shankaron setter også stor pris på de frivillige på jentekveldene og blir varm i blikket når hun snakker om dem.
– Ååh, de frivillige er våre venner. Vi kjenner dem godt og kan prate om alt!
For frivillig Birgitte Størdal Søreide (28) er følelsen gjensidig. Hun har vært på jentekveldene i ett år og er glad for å kunne være en ressurs for jentene. For henne handler det om å bidra til samfunnet og gjøre noe for andre mennesker, helt ut fra egen motivasjon.
– Det føles ikke som en jobb. Samboeren min sier til meg: «Du er alltid så glad når du kommer hjem på onsdagene.» Som om det er jeg som har vært på jentekveld!
