Tur i parken ble til språkcafé

Bli frivillig

Tekst: Bjørn Runar Foss Sodeland  Foto: Anne Lill W. Aas/Telemarksavisa

Det er bare et år siden de traff hverandre for første gang i en park i Porsgrunn.

Ordet flyktningkrise var på alles lepper. Som mange andre kjente Sara Schöffel en økende frustrasjon over situasjonen. En følelse av håpløshet og et ønske om å gjøre noe. Tre dager tidligere hadde hun meldt seg inn i Røde Kors, men visste ikke helt hva hun skulle bruke medlemskapet til.

Rana var ny i byen - ny i landet. Sammen med broren Rafat hadde hun flyktet fra et krigsherjet Syria og var for få dager siden blitt plassert på et lokalt asylmottak.

- Da vi traff hverandre sa det bare klikk. Vi pratet og pratet. Vi hadde så mye felles. Vi snakket om alt mulig, tøyset med gutter og lo mye.  Samme kvelden inviterte jeg Rana og Rafat hjem på pizza og praten bare fortsatte, sier Sara.

- Hva heter det på norsk?

Noen dager senere inviterte Rana på arabisk mat. De pratet mer. Rana insisterte på at så mye som mulig skulle foregå på norsk og lærte masse.
 
- Hver gang vi lurte på noe spurte vi Sara: «Hva heter det på norsk?» «Hva skal jeg si når jeg kjøper sko?» Skal vi bygge en fremtid i Norge må vi kunne språket og skal vi lære språket må vi ha noen å snakke med. For oss har det betydde det masse å bli kjent med Sara, sier Rana på nesten flytende norsk.

Startet språkcafé

Sammen avdekket de to venninnene et behov, de laget en plan og bestemte seg for å kontakte Røde Kors og kommunen for å sette planen ut i live.

- Rana var midt oppi det. Hun så behovene andre unge flyktninger hadde. Vi bestemte oss for å få i gang en fast aktivitet - en møteplass som kunne bidra til å hjelpe flere, sier Sara.

Kort tid etter fikk de tilgang til et lokale midt i byen en gang i uken og startet opp en språkcafé med støtte fra lokalt Røde Kors.

- Vårt mål var å få i gang en møteplass for norsk og utenlandsk ungdom. Mat får praten i gang. Derfor startet vi alltid dagen med et måltid. Etter det hadde vi ulike aktiviteter som ungdommen selv tok initiativ til og styrte, forteller Sara.

På språkcaféen gikk tomatsuppe og makaroni, ris og kylling, pizza og annen mat ned på høykant. Musikken var høy, praten høyere og alt foregikk på norsk. Var været fint ble det gjerne en tur i parken, et slag volleyball eller litt fotball på løkka.

Åpnet ungdomshus

Pågangen var stor, tilbudet var populært, og etter kort tid vokste caféen ut av sitt eget lokale.

- Vi hadde fått med oss mange engasjerte ungdommer og hadde fullt hus hver gang. Drømmen om å få til noe større startet, og da det nasjonalt gikk ut et tilbud om å søke midler til et eget ungdomshus satset vi alt, sier Sara.

I dag ligger Henrys Hus midt i Porsgrunn sentrum. Her kan du få deg en rimelig matbit, ta deg en kopp kaffe, en bolle eller en brus, delta på kurs i gatemegling eller få hjelp med leksene. Er du mett og ferdig med leksene, kan du rett og slett bare sette deg ned og være sosial.

Over 50 lokale frivillige mellom 14 og 33 år deltar på ulike måter i driften. Henrys Hus er en møteplass der ungdom fra Porsgrunn kan føle seg hjemme.

Tok farvel

For Sara og Rana har året som har gått vært begivenhetsrikt. Nylig måtte de to venninne ta farvel med hverandre. Rana har fått positivt svar på sin søknad om asyl, og fått tildelt Lillesand som bostedskommune.

Før hun reiste, stelte Sara i stand en stor overraskelsesfest på Henrys Hus.

- Det var trist å reise fra Porsgrunn. Jeg har fått så mange venner der, men vi kommer til å holde kontakten. Jeg og Sara chatter og snakker med hverandre hver dag, og Sara har allerede kontaktet Lillesand Røde Kors og fortalt at jeg er på vei. Jeg har lyst til å fortsette å engasjere meg som frivillig og i Porsgrunn har jeg sett hva et lite møte i parken kan bety, sier Rana.